Nytt utgitt av norsk språKRÅD 31. årgang 3–4 /2003

oder: gammelarmensk (før 1000-tallet),

mellomarmensk (1000–1600-tallet) og

nyarmensk. Det er gammelarmensk

som brukes i liturgisk sammenheng.

Arabisk har her overhodet ikke vun-

net innpass. 

Gammelarmensk brukes dermed til

liturgi i følgende land i Midtøsten

(armensk-ortodokse og armensk-kato-

likker tilsammen): Syria (325 000), Li-

banon (187 000), Iran (173 000), Tyrkia

(86 000) og Irak (22 000). Alle de orto-

dokse tilhører Kilikias armenske kirke. 

Betraktning

Dalrymples bok kan gi inntrykk av at

det omtrent ikke finnes kristne igjen i

Midtøsten. Visst har det gått gradvis

tilbake med de kristne folkegruppene

og av og til i drastisk omfang og på

dramatisk vis. Men de er seiglivete og

utgjør i mange tilfeller ennå betydelige

minoriteter. Den mest kraftfulle kristne

befolkningsgruppa i Midtøsten er utvil-

somt den koptiske. Det henger sam-

men med dens antall og klare avgren-

sing til ett bestemt land, hvis grenser

har vært omtrent de samme i hele den

kristne tida. Koptisk forstås imidlertid

ikke lenger uten opplæring og brukes

bare i begrenset grad. 

Den nest største kristne befolk-

ningsgruppa rent tallmessig er den

armenske, som teller til sammen ca.

800 000. Den armenske kirka i Midt-

østen er spredt over et stort område og

flere ikke-armenske land, noe som na-

turlig nok gjør det krevende å opprett-

holde sin eksistens og å bevare kultu-

rell identitet. 

Vestsyrisk brukes i liturgien av til

sammen ca. 350 000 mennesker i Midt-

østen og østsyrisk av over 400 000.

Den syriske kristenheten er som den

armenske spredt over flere land, og i

tillegg oppdelt i mange ulike kirker,

og den møter derfor de samme store

utfordringene som den armenske. De

syriske kirkenes unike verdi er bl.a. at

språket deres står nær kristendom-

mens «urspråk», og at de represente-

rer en semittisk kristendom som i en

viss grad er uberørt av hellenistisk og

europeisk kultur. 

Gresk har nesten forsvunnet fra

Midtøsten. Dette er særlig bekym-

ringsfullt for det gresk-ortodokse pat-

riarkatet av Konstantinopel (Istanbul),

hvis patriark reknes som den fremste

(blant likemenn) av alle ortodokse kir-

keledere. Et så tynt befolkningsgrunn-

lag vil ha vanskelig for å framdrive

habile kirkeledere. Lilleasia, et kjerne-

område for den tidligste kirka, har nå

nesten ingen kristne igjen. 

Felles for gresk, syrisk og armensk

er at de brukes i liturgien i en gammel

språkdrakt. For dem som har en mo-

derne form av det samme språket som

morsmål, og det gjelder grekerne, ar-

menerne og altså en del av syrerne,

kan det liturgiske gammelspråket for-

stås gjennom opplæring og praksis

(aktiv kirkegang). For de andre, dem

som behersker dårlig eller ikke i det

hele tatt noen moderne form av det

liturgiske språket, og det gjelder kop-

terne og de fleste syrerne, er det klart

at forståelsen av det liturgiske språket

er sterkt redusert eller rett og slett fra-

værende. 

Bruken av ikke-arabiske språk i

kristen gudsjeneste i Midtøsten vitner

slik både om levende kultur og om

formell bevaring av en mer eller mind-

re død arv. Men i begge tilfeller hand-

10

S P R Å K N Y T T     3 – 4 / 2 0 0 3

---

ler det om konservering av en ytterst

verdifull kulturhistorie. Den en gang

så mektige syriske kristenhet kjemper

nå for selve sin eksistens. Grekerne i

Midtøsten representerer et svinnende

vitnesbyrd om den hellenistiske felles-

kulturen i Midtøsten, som blant annet

var Det nye testamentets kulturelle

omgivelse. For koptiskens vedkom-

mende er den liturgiske bruken intet

annet enn den siste levning av språket

til det tusenårige faraoiske Egypt. 

11

S P R Å K N Y T T     3 – 4 / 2 0 0 3

Sprog på spil

I september kom den danske språkut-

greiinga  Sprog på spil. Dansk språk

skal styrkjast dels gjennom eksisteran-

de tiltak, dels gjennom nye initiativ.

Utgreiinga dannar grunnlag for den

danske regjeringa si språkpolitiske

melding til Folketinget i haust. Rap-

porten kan ein lese her:

http://www.kum.dk/sw6567.asp

Mål i mun

Den svenske utgreiinga Mål i mun,

som vart lagd fram i fjor, har vore til

høyring. Utgreiinga og høyringsfrå-

segnene ligg her:

http://kultur.regeringen.se/

propositionermm/sou/index.htm

Ny finsk språklov

Finland får ny språklov frå 1. januar

2004. Lova skal tryggje rettane til både

finskspråklege og svenskspråklege fin-

nar, og erstattar lova frå 1922. Den nye

språklova regulerer styresmaktene sin

bruk av finsk og svensk, har reglar for

bruken av svensk og finsk i domstol-

ane, og reglar for språkbruk på skilt,

trafikkskilt og i stadnamn.

Omtale av lova:

www.folktinget.fi/docs/spraklagen.doc

og http://www.om.fi/14624.htm

Det koloniale språkhierarkiet

Makt- og demokratiutgreiinga la fram

hovudrapporten sin i slutten av

august. Kapittel 10 handlar om språk i

Noreg og har tittelen «Det koloniale

språkhierarkiet». NOU-en finn ein på

ODIN under Arbeids- og administra-

sjonsdepartementet:

http://odin.dep.no/aad/

Språk på nett

---