Nytt utgitt av norsk språKRÅD 31. årgang 3–4 /2003
Yüklə 0,51 Mb. Pdf görüntüsü
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Skrivereglar for skoleungdom
- Spørsmål
- FORFATTERNE Karin Holter
- Egil Thee Danielsen
- Form
- Returadresse: NORSK SPRÅKRÅD Postboks 8107 Dep 0032 OSLO
sen i Tyrkia. Destabilisering av Iran er enda mer usannsynlig, fordi kurderne språklig står den persisktalende majo- riteten meget nær, og separatistbeve- gelsene i iransk Kurdistan har derfor alltid vært mye svakere. Det hører likevel med til billedet at det en kort periode etter andre verdenskrig fantes en selvstendig kurdisk sovjetrepu- blikk med hovedstad i Mahabad i iransk Kurdistan. Om den kurdiske litteraturen bør det nevnes at skrevet kurdisk litteratur forekommer sporadisk allerede fra 1500-tallet, men at den først begynner å få større omfang i løpet av 1900-tal- let, først i Irak og i de daværende sov- jetrepublikkene i Kaukasus i kyrillisk skrift, senere også blant kurmanjikur- diske innvandrere til Vest-Europa fra Tyrkia. 45
Norsk Ordbog er hovudverket til Ivar Aasen. Boka er eit grunnleggjande re- feranseverk for norsk leksikografi, dia- lektologi, ordhistorie og ordgeografi, og ei hovudkjelde for det nynorske skrift- målet. No er boka tilgjengeleg i ny utgåve med latinske typar. Boka har 40 000 oppslagsord, bruksdøme i det nyreiste landsmålet og systematiske opplysningar om utbreiing og uttale i målføra. Den nye utgåva har òg ei fyl- dig fagleg innleiing. Første delen legg hovudvekta på Aasens arbeid med manuskriptet, særleg i åra 1869– 73, og på utgåvene frå 1900-talet. Andre delen gjer greie for redigeringsprin- sipp og typografi i den nye utgåva. Boka er redigert av Kristoffer Kruken og Terje Aarset og er utgjeven på Det Norske Samlaget. Norsk Ordbog med latinske typar
På nettsidene til Norsk språkråd finst det ei rad språkøvingar: frå engelsk til norsk, frå bokmål til nynorsk, rettskriv- ing og ymse språkkunnskap. Der finn ein også ymse ordlister ein kan slå opp i. Adressa er: http://www.sprakrad.no/ kupong.htm Skrivereglar for skoleungdom Når vi skriv, er det viktig at teiknsetjing, rettskriving og oppsett er korrekte. Fiskå skole i Kristiansand har laga ein vegvisar i flashformat. Norsk språkråd har gått gjennom tekstane. Programmet finst både på bokmål og nynorsk og kan lastast ned her: Adresse: http:// www.sprakrad.no/skrivereglar.htm
Ordsmia er eit e-postforum der ein drøftar avløysarord, dvs. norske ord i staden for engelske. Forumet er ope for alle spåkinteresserte. Informasjon om korleis ein melder seg på, finn ein her: http://www.sprakrad.no/ordsmia.htm Språk på nett dagdrømmersk Mitt forhold til revolusjo- nen var på det teoretiske og dagdrømmerske plan, som tema i studiesirkler. Redaktør Hilde Haugsgjerd i Dagsavisen 5.4.03
Knut T. Giæver i debattinnlegg i Aftenposten 23.8.03
Magli Sofie Økland i intervju i avisen Dagen 27.8. 03.
henteekteskap Det betyr at når en norsk- født jente med innvandrerbakgrunn gifter seg arrangert med en fetter fra landsbygda i Pakistan, så regnes deres barn ikke med i innvandrerstatistikken. Men realiteten er at barn i slike såkalte henteekteskap ofte er i samme situasjon som 2. generasjons innvan- drere – nettopp fordi en av foreldrene er 1. generasjons innvandrer. Journalist Hanne Skartveit i VG 4.4.03 illojalitetsfabrikk organ eller institusjon som fremmer illojalitet mot (det norske) samfunnet Uten å ta utgangspunkt i å kri- tisere islam kan ingen formell seremoni ska- pe lojalitet mot Norge. Det betyr på ingen måte at muslimer er illojale, men illojalitets- fabrikken i Norge er disse religiøse kroker som underviser i noe, uttaler seg offentlig om det motsatte, de som pynter fasaden med fine, lojale ord, mens handlingene er stikk motsatte. Forfatteren Walid al-Kubaisi i Aftenposten 5.6.03
Ordet er sammensatt av kje (= geitekilling) og babb fra den fremmede retten kebab. Kjebabben er prøvet ut på våre gjester, under NM i orientering i pins- en og blir nå tilbudt som nattmat under årets Jazzfestival på Kongsberg. Brev av 26.6.03 fra Jarle Storaas på Storaas Kurs og Gjestegaard, Jondalen, til Norsk språkråd. Kvinnegruppa FY Kvinnegruppa FY er et motstykke til Gutteklubben Grei. En mannlig forfatter av barnebøker begår den synd å stille spørsmål omkring kvinnedomi- nans i forlagene, samt uttrykker sin bekym- ring for at gutter velger bort bøker. Slikt gjør man ikke ustraffet i feministlandet Norge! Straks kommer Kvinnegruppa FYs medlem- mer på banen. Sture Nilsen i innlegg i Aftenposten 7.8.03.
net som motpol til lydtett VG 15.4.03.
Dannet etter mønster av lys- løype. Gaven fra TONO til det lyttende publikum er en kunstopplevelse – en lydløy- pe, for ikke å si et lydlandskap – som rigges til i Frognerparken fra 22. august til 28. sep- tember. Aftenpostens aftennummer 1.4.03 46 S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3 Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert det. Det betyr ikke at Norsk språkråd går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi nevne det uttrykkelig. Nyordspalten redigeres av Svein Nestor.
NYORDNYORDORDNYORD ORDNYORDORDNYORDNY NYORDNYORDORDNYORD ORDNYORDORDNYORDNY NYORDNYORDORDNYORD ORDNYORDORDNYORDNY NYORDNYORDORDNYORD ORDNYORDORDNYORDNY NYORDNYORDORDNYORD ORDNYORDORDNYORDNY NYORDNYORDORDNYORD ORDNYORDORDNYORDNY NYORDNYORDORDNYORD nyord
Spørsmål: Vi har ein diskusjon på job- ben om korleis ein uttalar namnet på
For det første skal namnet på denne sausen skrivast bearnés på norsk. Denne skrivemåten skal nett- opp hjelpa oss å uttala ordet i eit visst samsvar med den franske uttala – men med våre lydar. Trykket ligg altså på den siste stavinga, og ein skal uttala s-en. Den uttala som ligg nærast den franske, er be-arnés, for opphavet til sausenemninga er det sørfranske land- skapsnamnet Béarn, som har to stav- ingar. Den vanlegaste uttalen i Noreg er nok ikkje bearnés med tre stavingar, men bærnés med berre to. Ein grei hugseregel for uttala er at
er at båe orda opphavleg var franske adjektiv i hokjønnsform: béarnaise og
namna Béarn, og Mahon, ein liten by på øya Menorca. Grunnen til at desse franske adjektiva har hokjønnsform, er at dei opphavleg stod til eit fransk substantiv som var av hokjønn, nem- leg sauce, som tyder 'saus', t.d. sauce
ordet sauce vori eit hankjønnsord på fransk, ville ein ha skrivi desse adjekti- va béarnais og mayonnais, og den fran- ske uttala hadde vori bearné og majon-
Mange nordmenn seier nok bærné – sjølv om dei seier majonés. Grunnen til at folk uttalar ordet urett, er nok at dei har det for seg at ein på fransk ikkje uttalar bokstavar som står i enden av ordet. Ofte er det slik, men i dette til- fellet står ein e til slutt i ordet, og da skal s-en framom uttalast. Vi har òg andre slike mistydde ut- talemåtar av franske ord. Mange nord- menn uttalar ordet entrecôte som ang- trekå, og grunnen er den same. Men heller ikkje her står konsonanten – alt- så t-en – til slutt i ordet, for det kjem ein e etter. Uttalen skal altså vere ang- trekåt eller angtrekått. Vi skriv framleis pommes frites som på fransk. Franskmennene uttalar ikkje alle desse bokstavane. Men mange nordmenn går enda lenger og seier
ordet korrekt, uttalar altså mange nordmenn det gali. 47 S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3 Redaksjonen tar gjerne mot brev fra leserne. Det kan være kommentarer til artiklene og emner i bladet, interessante ord og uttrykk en har kommet over, nyord, språkspørsmål eller annet. Adressen er: Språknytt, Norsk språkråd, Postboks 8107 Dep, 0032 OSLO. 48 S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3 Trykksaker frå Språkrådet ...... eks. Norsk – i nye tusen år? 20 s. Gratis. (Klassesett à 30 eks. kr 120) ...... eks. Kjønn, språk, likestilling. 20 s. Gratis. (Klassesett à 30 eks. kr 90) ...... eks. Lov om målbruk i offentleg teneste. Reglar, praktiske råd, eksempel, hjelpemiddel. Innlegg til tidsplanleggjar / faldar. 10 s. Gratis. ...... eks. Derfor trenger vi språkteknologi på norsk. 8 s. Gratis. ...... eks. Purisme på norsk? Norsk språkråds skrifter nr. 4. 72 s. Kr 50. ...... eks. Ordtilfanget i nynorsk – synsmåtar og røynsler. Norsk språkråds skrifter nr. 5. 114 s. Kr 50. ...... eks. Godt språk i lærebøker. Norsk språkråds skrifter nr. 6. 238 s. Kr 225. (Nyttig for alle som skriv norsk.) ...... eks. Ordbok for fysikk og kjemi til skolebruk. Norsk språkråds skrifter nr. 7. 154 s. Kr 195. ...... eks. Språknytt nr. 1–2, 2001. Temanummer om sidemål. Gratis. Namn: ......................................................................................................................................... Adresse: ........................................................................................................................................ Postnummer og -stad: ................................................................................................................ Trykksaker som ikkje er gratis, blir sende med faktura. Frå side 21 … Språket og det heilage … biske ettersom deira nasjonalismar har utvikla seg. Det er ikkje lenger noe opprørsk i å omsette Koranen til andre språk enn arabisk, slik det var berre for ein generasjon sidan. Da var tanken at den ekte Koranen kunne berre finnas i arabisk språkdrakt. Omsettingar var i beste fall «fortolk- ingar» utan guddommelig kraft, og i stor grad også bekjempa av skriftlær- de. I dag legg muslimske predikantar større vekt på at folk skal kunne lese og forstå Koran-teksta, og manglande kunnskap i arabisk språk er blitt ein sperre for dette. Derfor blir teksta nå omsett til dei fleste språk, utan hinder. Framleis er det nok slik at skolebarn på «koranskolar» på landsbygda og i byar lærer seg koranversa på rams utan å forstå innhaldet, men dette kan vere ein av dei siste generasjonane der vi kan sjå slikt. Arabisk og islam vil alltid ha eit emosjonelt band til kvar- andre. Koranens ord om at han er ein «arabisk koran», vil stå fast og bli «urteksta». Men den moderniseringa og folkeliggjeringa av bodskapen som både «radikale» og «moderate» muslimar står for, vil gjere teksta og religionen meir internasjonal, og dermed føre til at islam blir frigjort frå det arabiske språket, slik nasjonalismen for eit hund- reår sidan frigjorde det arabiske språk- et frå islam. S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3 FORFATTERNE Karin Holter er seniorstipendiat ved Klassisk og romansk institutt, Univer- sitetet i Oslo. Hun er professor i fransk litteratur og har de siste årene også arbeidet med franskspråklig litteratur fra Nord-Afrika, særlig Algerie.
er teolog tilknyttet Den ortodokse kirke. Han tar i år en doktorgrad innenfor bysantinsk liturgi ved Universitetet i Paris.
er førsteamanuensis ved Institutt for østeuropeiske og orien- talske studier, Universitetet i Oslo, og forsker på og underviser i moderne ara- bisk språk og kultur. Knut S Vikør er førsteamanuensis i his- torie og daglig leder for Senter for Midt- austen- og islamske studiar ved Universi- tetet i Bergen. Han har gitt ut m.a. Ei verd
er magister i sammenlik- nende indoeuropeisk språkvitenskap og førsteamanuensis i persisk ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, Universitetet i Oslo. Han har tidligere arbeidet som amanuensis i urdu samme sted og som lektor i hindi ved Køben- havns Universitet.
er spesialist på tyrkisk innflytelse på gresk.
Postboks 8107 Dep 0032 OSLO
24 14 03 50 Telefaks: 24 14 03 51 Redaktører: Helge Sandøy og Kjell Ivar Vannebo
Svein Nestor E-post: nestor@sprakrad.no Opplag: 25 500 Fire nummer i året Redaksjonen avslutta 20.10.2003 Form: NIGARD
ANS , Venabygd Trykk: PDC Tangen 2003 Signerte artikler står for forfatterens syn. Redaksjonen forbeholder seg rett til å publisere innsendte artikler på Internett. ISSN 0333-3825
Tekstene i dette nummeret fins også på Internett: http://www.sprakrad.no
Returadresse: NORSK SPRÅKRÅD Postboks 8107 Dep 0032 OSLO ISSN 0333-3825 B
VED INNLEVERING P.P NORGE/NOREG Yüklə 0,51 Mb. Dostları ilə paylaş:
|