Nytt utgitt av norsk språKRÅD 31. årgang 3–4 /2003

---

 

SPRÅK

 

nytt

 

UTGITT AV NORSK SPRÅKRÅD              31. årgang 3–4 /2003

---

1 Berberspråkets stilling i dag 

6 «Kristne» språk i Midtøsten

12 Arabisk og arabisk

18 Språket og det heilage

22 Frå Ibn Ahmad til Abu Ummar

27 Om språkforholdene i Pakistan I

 

S

PRÅK ER IKKJE ALLTID

språk på same

måten. Det heimlege verdsbiletet

er prega av idéen om at eit land (ev.

ein nasjon) har eit språk, og det har

ein litteraturarv på dette språket, som

vi har lært å kalle morsmålet. Men

menneska har organisert seg og språ-

ket på uendeleg mange måtar. Det

skal dette nummeret av Språknytt

vise; vi presenterer noko av språk-

mangfaldet i den islamske verda. Vi

vil sjå både at ikkje alt er islamsk der,

og at ikkje alt er arabisk.

Forholdet mellom språk og religi-

on er sentralt – ikkje minst i dette

området. Vi opplever religionen og

erkjenner verda kring oss gjennom

språket, og dét gir språk ein spesiell

kulturell funksjon. Vi brukar språket

– ikkje berre lydane, men òg teikna –

til å vise forskjellar og å markere sam-

hald. Kunnskap om ulike språkfor-

hold gir oss derfor ein god innfalls-

port til å forstå kulturvariasjonane.

Dessutan får han oss til å oppdage at

det sjølvsagde hos oss ikkje er sjølv-

sagt.

Verda kjem stadig nærmare innpå

oss. Dei 38 språka vi omtalar her, er

ikkje språk i berre Midtausten og

Asia. Dei blir snakka i gata vår, hos

naboen. Det bur godt over 100 000

personar i Noreg med bakgrunn i

desse språka. I norsk skole er det over

10 000 elevar med morsmålsopplær-

ing i dei språka som er nemnde i det-

te heftet. Samla utgjer dei over halv-

delen av minoritetsgruppene som får

slik undervisning i grunnskolen. Dei

to største gruppene utgjer urdu med

2807 elevar i 2002, og arabisk med

1679. I tillegg kjem kanskje like

mange minoritetsspråkelevar med

same språkbakgrunn som ikkje har

morsmålsopplæring. (Dei fleste som

lærer urdu, snakkar forresten panjabi.

Les meir i heftet!)

Det mangkulturelle Noreg hjelper

oss til å forstå både nærmiljøet vårt

og verda. Og oss sjølve.

Morsmål

31 Om språkforholdene i Pakistan II

35 Språk og identitet i Tyrkia

43 Kurdisk(e) språk

46 Nyord

47 Du spør – vi svarer

S P R Å K N Y T T     3 – 4 / 2 0 0 3

INNHALD  3–4 / 2003

---

«En ting må vi aldri glemme: Vi er et

trespråklig folk!» Første gang jeg selv

møtte språksituasjonen i Nord-Afrika

på nært hold, var på et litteratursemi-

nar ved det algirske kultursenteret i

Paris i 1993 til ære for den algirske

franskspråklige forfatteren Mohammed

Dib. Møtet åpnet med avspilling av en

berbisk folkevise før Assia Djebar

ønsket velkommen på fransk med

ovenstående kraftsalve. Også Djebar er

en franskspråklig algirsk forfatter.

Hennes morsmål er dialektarabisk

iblandet berbisk fra det fjellområdet

hennes famile stammer fra. Og semi-

naret levde som det lærte: Innleggene

var på fransk og arabisk, samtalen i

salen på dialektarabisk, berbisk og

fransk, ofte med et (for en utenforstå-

ende) halsbrekkende kodeskifte under-

veis. Polyfonien var reell, uanstrengt,

det språkpolitiske konfliktstoffet like

reelt, og problematisk, og er det fort-

satt, ja mer brennbart, ti år etter.

Historisk betegner berber  og berbisk

(av arabisk al-barbar) den opprinnelige

befolkningen i Nord-Afrika og språket

deres, et språk som tilhører den afro-

asiatiske (eller hamitto-semittiske) språk-

familien. Berberne selv har to forskjel-

lige ord for henholdvis språk og språk-

bruker: tamazigh og amazigh. Med isla-

miseringen av Nord-Afrika fra det 7.

århundre av ble området gradvis ara-

bisert. Først og mest fullstendig skjed-

de dette i byene og i slettelandskapet,

mens berberspråket levde videre i fjell-

strøk og ørkenstrøk (Marokko, Algerie,

Sahara). Med den folkeforflytning

som de siste tiårene har funnet sted fra

landsbygda inn mot de store byene og-

så i Nord-Afrika, er dette imidlertid i

ferd med å forandre seg. Det finnes i

dag store berbiskspråklige minoriteter

også i Casablanca, Alger – og Paris!

Tradisjonelt, og takket være sin geo-

grafiske situasjon som fjellfolk, har

berberne ytet seiglivet motstand mot

de sentralmakter som i århundrenes

løp har villet underlegge seg dem,

romere, arabere, tyrkere og franskmenn.

I dag finner vi den berbiskspråklige

befolkning spredt over et titalls land i

området Maghreb–Sahara–Sahel, fra

Siwaoasen i Egypt i øst til Atlanter-

havet i vest, og fra elva Niger i sør til

Middelhavet i nord. Det er viktig å

understreke at de fleste berbere i dag

1

S P R Å K N Y T T     3 – 4 / 2 0 0 3

Berberspråkets stilling 

i Nord-Afrika i dag

KARIN HOLTER

«I dagens Algerie har ’våre forfedre berberne’ omtrent samme betydning som

’våre forfedre gallerne’ i Frankrike: ingen, bortsett fra for arkeologene.»

Professor Salem Chaker, lederen av Mouvement pour L’Autonomie de la Kabylie

(Bevegelsen for indre selvstyre i Kabylia)

---