Nytt utgitt av norsk språKRÅD 31. årgang 3–4 /2003

Vanskelige levekår og forfølgelser i

århundrene etter den arabiske invasjo-

nen på 600-tallet har drevet de fleste

grekere vekk fra Midtøsten. I dag bru-

kes gresk liturgisk i følgende land i

dette området: Tyrkia (20 000), Israel-

Palestina (40 000) og Egypt (10 000).

Det gresk-ortodokse patriarkatet av

Jerusalem, med medlemmer hovedsa-

kelig i Israel-Palestina, har det prob-

lemet at presteskapet er gresk, mens lek-

folket er arabisktalende (palestinsk).

Noe arabisk blir imidlertid brukt. 

De ikke-kalkedonske kirkene gikk

gradvis over til lokale gudstjeneste-

språk, men det tok flere århundrer før

gresken var mer eller mindre ute av

bildet. Ennå i dag finnes det greske

fraser i syrisk og koptisk liturgi, særlig

i den siste. 

Syrisk

Syrisk er et meget viktig språk i den

tidlige kristne kirka. Sammen med

den greske og den latinske kristne ver-

den utgjør den syriske ei av de tre

hovedgreinene av den tidlige kristen-

heten, med sin egen originale littera-

tur (kirkefedre). Den syriske kristen-

heten nådde en veldig utbredelse inn-

til forfølgelser, massakrer og annen

motstand etter hvert har redusert den

til en brøkdel av hva den var. Særlig

den mongolske invasjonen ved Timur

Lenk (siste del av 1300-tallet) og siden

det tyrkiske folkemordet på syrere (og

armenere) på begynnelsen av 1900-tal-

let har vært fatale slag mot den syriske

befolkninga. 

Syrisk er et østarameisk språk i den

semittiske greina av den afroasiatiske

språkfamilien. Arnestedet for syrisk

språk var byen Edessa (dagens Urfa i

Sørøst-Tyrkia), fra 100-tallet e.Kr. av.

Syrisk deler seg historisk sett i to dia-

lekter: vestsyrisk, som tales av de vest-

syriske ikke-kalkedonerne, og østsy-

risk, som tales av assyrerne (østsyrer-

ne). I sin klassiske form er syrisk i dag

bare brukt i liturgisk sammenheng,

men ulike nysyriske dialekter snakkes

ennå av et par hundre tusen mennes-

ker, hovedsakelig i de syriske kjerne-

områdene Tur Abdin i det sørøstlige

Tyrkia og i Mosul i det nordlige Irak,

samt et område nord for Damaskus i

Syria. Det syriske alfabetet er avledet

av det fønikiske og består av 22 konso-

nanter. I likhet med de andre semittis-

ke språka skrives syrisk fra høyre mot

venstre. Syrisk står nær vestarameisk,

som var morsmålet til Jesus.

Vestsyrisk brukes i liturgien i to kir-

ker, den vestsyriske eller jakobittiske

(med katolsk parallellkirke) og hos ma-

ronittene. Mens de førstnevnte holder

på syrisken, har den maronittiske kir-

ka fra og med 1500-tallet tatt arabisk

inn i liturgien, særlig etter det 2. Vati-

kankonsilet (1962–1965, katolsk), som

oppfordret til liturgisk bruk av folke-

språk. De vestsyriske kirkene (orto-

doks + katolsk) befinner seg i Syria (ca.

180 000), Irak (nær 100 000), Libanon

(ca. 30 000) og Tyrkia (ca. 27 000). Ma-

ronittene er et nesten utelukkende

libanesisk fenomen og teller ca. 1,5

millioner. Blant disse er det er i dag

særlig klostrene som holder fast ved

syrisken. 

Østsyrisk er det dominerende litur-

giske språket  (ellers brukes arabisk)

til den assyriske eller nestorianske kir-

ka og dens katolske motstykke, kalt

kaldeisk. Disse kirkene har til sammen

følgende utbredelse i Midtøsten: nær

8

S P R Å K N Y T T     3 – 4 / 2 0 0 3

---

300 000 i Irak, 55 000 i Syria, 28 000 i

Tyrkia og 27 000 i Iran. 

Koptisk

Den koptisk-ortodokse kirka er den

største nasjonalkirka i Midtøsten. Det

er i dag en minoritet på ca. 9 000 000

koptisk-ortodokse kristne i Egypt, med

et katolsk motstykke på ca. 200 000 (til

sammen nær 15 % av befolkninga).

Denne kirka har de siste tiåra opplevd

en oppblomstring, ikke minst av

ørkenklostrene. 

Ordet «koptisk» er en arabisk til-

passing av ordet «egyptisk». Egyptisk

språk er ei grein av den afroafrikanske

språkfamilien. Koptisk var i århundre-

ne før Kristus det folkelige talemålet i

det klassiske faraoiske språket og

representerer dettes siste etappe. Med

den islamske invasjonen på 600-tallet

blir arabisk landets offisielle språk.

Koptisk blir imidlertid talt, mer eller

mindre, av den kristne befolkninga

fram til 1600-tallet – i én landsby etter

sigende helt opp til 1800-tallet. Forsøk

på å gjenopplive koptisk har ikke lyk-

kes, til forskjell fra hebraisk i Israel,

men noen få familier prøver visstnok å

tale det eldgamle språket. Det koptis-

ke alfabetet bruker de greske boksta-

vene, i tillegg til sju egne. Koptisk skri-

ves fra venstre mot høyre. 

Bruken av koptisk i den koptisk-

ortodokse gudstjenesten, til fortreng-

ing av gresk, ble allmenn på 600-tallet.

Den arabiske innflytelsen gjorde seg

likevel mer og mer gjeldende, og en

rekner med at arabisk er den koptisk-

ortodokse liturgiens dominerende språk

fra 1300-tallet av, men koptisken blir

aldri utradert. I dag feires den koptis-

ke liturgien på en blanding av koptisk

og arabisk. Fortsatt er det også ispedd

en del greske fraser. Koptisk liturgi

oppviser slik et fascinerende språklig

mangfold som gjenspeiler denne kir-

kas kulturelle historie.

Armensk

Historien til det armenske folket er

både dramatisk og tragisk. Av det

gamle Stor-Armenia omkring Van-sjø-

en og fjellet Ararat, et område som i

dag befinner seg særlig i Tyrkia og

dels i Iran, er dagens selvstendige

republikk Armenia bare en liten bit.

Dagens Armenia er overveiende kris-

tent, så bakgrunnen for at det armens-

ke språket tas med her, er at det fort-

satt er armenere igjen i tidligere ar-

mensk land, og at armenere har utvan-

dret til andre deler av Midtøsten.

Presset fra de seldsjukkiske tyrkerne

fra 1000-tallet av førte til opprettelsen

av en armensk stat i Kilikia i det sør-

østlige Lilleasia, kalt «Lille-Armenia»

(1080–1375). Denne staten hadde ei

egen armensk kirke (et «katolikosat»),

som fortsatt eksisterer i dette og til-

grensende områder, nå med hovedsete

nær Beirut. Forfølgelser og massakrer,

især under Timur Lenk og tyrkerne,

har, som når det gjaldt syrerne, kraftig

redusert armenernes nasjon og øde-

lagt mye av deres kultur. Svært mange

har utvandret fra Tyrkia til Europa og

USA, eller sørover i Midtøsten. 

Det armenske språket utgjør aleine

ei egen grein innenfor den indoeuro-

peiske språkfamilien. Det armenske

alfabetet ble skapt på begynnelsen av

400-tallet, har 36 bokstaver og skrives

fra venstre mot høyre. Det bygger på

det greske og det iranske alfabetet.

Historisk deles armensk inn i tre peri-

9

S P R Å K N Y T T     3 – 4 / 2 0 0 3

---