Betraktninger

Målsetting:

Utganspunktet for arbeidspakken ble formulert som 

følger. Med utgangspunkt i AMS-utrullingen på Hvaler 

og på Steinkjer skal det gjennomføres en systematisk 

demonstrasjon og analyse av forbruksfleksibilitet, 

samt undersøkes hvordan lokal produksjon (DER) kan 

understøtte dette. På bakgrunn av dette skal det: 

• 

Utføres tester og demonstrasjoner i en reell nett- og 

forbrukersetting

• 

Defineres og prøves ut et sett med metoder 

og prototyper rundt forbrukerfleksibilitet som 

skal utnyttes i forhold til planlegging og drift, 

regulering av nettet og fremtidig produktutvikling 

(inkludert avtaler/insentiver)

• 

Bestemmes brukernes respons til ulike typer 

informasjon, stimuli og teknologi

 -

Hvilke stimuli og teknologi påvirker 

forbruksmønster og adferd hos forbrukerne?

Hva er gjort:

Det har vært gjennomført en rekke analyser. Med nye 

målere/AMS samles timesverdier for forbruket hos de 

ulike brukerne. Dette gir en oppløsning i målt forbruk 

som vi aldri har hatt tidligere. På denne måten kan 

fotavtrykket for ulike forbrukergrupper etableres. 

Dette gir grunnlag for analyser og tilpasninger som 

heller ikke har vært mulig tidligere. Dette ble utnyttet 

innledningsvis i prosjektet for å bestemme den latente 

forbrukerfleksibiliteten blant ulike brukergrupper. 

Dessuten gav det opphav til en bedre forståelse 

av behov og forbruksmønster som var nyttig i 

forhold til dialogen med brukerne, rekruttering og 

produktutvikling. I denne sammenhengen la man 

til ulike fremtidscenarier hvor annen type forbruk 

som el-bil lading. Det er oppnådd bred kontakt med 

publikum gjennom ulike formidlingstiltak og interessen 

har vært stor. Det har også vært stor respons på ulike 

spørreundersøkelser og møter som er blitt avholdt. 

Dette har gitt meget god innsikt i bakgrunnen for 

folks atferd og deres fremtidige ønsker og planer. Folk 

har på denne måten også blitt rekruttert til å delta 

i ulike praktiske forsøk. De viktigste forsøkene har 

vært knyttet til husholdninger og hytter. Utprøving 

av en ny effekttariff hvor brukerne har blitt utstyrt 

med tekniske løsninger som har gjort det mulig for 

dem å følge eget forbruk kontinuerlig ble gjennomført 

i perioden januar-juni i år. Brukere både på Steinkjer 

og Hvaler tok del i dette forsøket. Til sammen over 50 

husstander. I samme periode ble det gjennomført et 

såkalt «demand-response» program hvor eiere av hytter 

og ubebodde boliger deltok. Hensikten var å kutte ut 

strømmen til varmtvannstanker og oppvarmingsenheter 

for å bedømme effektreduksjoner i perioder med høy 

belastning i distribusjonsnettet.  Dette skulle skje uten 

å forårsake frostskader, redusert komfort eller andre 

negative konsekvenser. Vi fortsetter arbeidet rundt dette 

en vinter til. 

I tillegg til disse forsøkene har det blitt utviklet en 

enkel og billig batteriløsning som kan gi samme 

effektreduksjoner som de vi har testet ut med 

varmeovner. Ved å lade opp batteriene f.eks. med 

solceller mellom topplastperioder og tappe disse når 

belastningen er høy vil dette gi en mer beboervennlig, 

like stor og sikrere form for avlastning. Dette skal også 

testes mer til vinteren. 

Arbeidsform:

Arbeidsformen har variert avhengig av fase. 

Innledningsvis var det viktig å hente så mye data og 

kunnskap om demoområdene som mulig. Dette ble gjort 

gjennom analyse av målerdata, spørreundersøkelser, 

intervjuer og rent feltarbeid f.eks. ved å telle trafikk 

og omregne dette til belastning i nettet basert på ulike 

vurderinger om fremtidig bruk av el-bil. Blant mye 

annet ble det skapt ny forståelse for hvordan nye tariffer 

kunne fungere og hvilke enheter som hadde potensielt 

størst fleksibilitet å bidra med i de ulike timene i døgnet.

Generelt sett gav den innledende analysen av 

målerdatene meget gode ledetråder for resten av FoU- 

arbeidet. 

Etter analysefasen ble det iverksatt formidlingstiltak i 

både generell form og spesielt rettet mot ulike brukere 

for å øke forståelse og berede gruppen for fremtidig 

deltagelse i de forsøkene vi ønsket å etablere.  Her jobbet 

prosjektet med nettselskapene i de ulike demoområdene 

og med profesjonelle mediavirksomheter.  Dette 

ble avrundet med rekruttering av brukere på 

forretningsorienterte betingelser.  

Deretter ble det gjennomført feltarbeid hvor 

husholdninger og hytteeiere ble involvert. 

Husholdninger ble gjenstand for brukerkontrollert 

fleksibilitet hvor de selv tok kontroll over styringen. 

Stimuli her var en ny type effekttariff.  I samsvar 

med avtale med hytteeiere ble varmeovner og 

varmtvannstanker fjernstyrt når hyttene ikke var i 

bruk. Disse enhetene ble koplet ut hver gang lastene i 

lokalnettet nådde et visst nivå.

Resultater:

Stort sett alle beboerne i de ulike demoomårdene har 

vært eksponert for våre ideer om forbrukerfleksibilitet. 

Ca. 800 mennesker har vært mer eller mindre involvert.

Mye data er innhentet og analysert. Ikke uventet har 

folk ulike behov og interesser som krever skreddersøm 

av tiltak for å fungere. 

Menn i alderen 55-65 år har vist seg mest engasjert og 

handlingsvillig. Men kvinner spiller en viktig rolle som 

“uttestere”. Sosiale medier som kommunikasjonsform 

for den eldre primærgruppen fungerte dårlig.  Direkte 

kontakt og møter var avgjørende for å omgjøre holdning 

til handling.

wp 5

     

Undersøkelse og utnyttelse av 

regional forbrukerfleksibilitet

NCE Smart 

Energy Markets

Bernt Bremdal

[e-mail]

DeVID  

•

  Rapport  

•

  

21

---