Betraktninger

Brukerinvolvering og engasjement er en forutsetning 

for å få forbrukeren til å endre atferd både på kort og 

lang sikt.  

Uttesting av ny nettariff i Steinkjer har vakt stor 

interesse. Prosjektet har ført til økt bevissthet og 

reduksjon i både strømforbruk og effekttopper.

At nordmenn ikke bryr seg om å produsere sin egen 

strøm er feil.  Prosjektet logget meget stor interesse. 

Egen forsyning med vind, sol eller annet er etterspurt. 

Kost/nytte og bygningsforskrifter spiller ikke helt på 

lag enda. Men med raskt fallende priser på PV vil dette 

raskt kunne endre seg.

Åpne informasjonsmøter har vært et viktig 

virkemiddel for å møte alle som har vært interesserte 

i prosjektet. Spesielt menn i moden alder viste seg å 

være svært tilstedeværende og handlingsorienterte. 

Men denne gruppene var lite tilgjengelig gjennom 

sosiale media. I begge demoene har det vært mye 

fokus på å gi god informasjon til kundene i forkant og 

underveis i uttestingene. 

Fremtidig el-bil trafikk på utfartsdager kan bli en 

meget stor utfordring for nettselskaper i distriktene. 

Når mange skal lade opp samtidig, kan man raskt få 

svært høye effekttopper. 

Deltakerne fått tilgang til eget strømforbruk via 

en egen webportal samt via et mobilt grensesnitt. 

Et utvalg av deltakerne kan følge med på eget 

strømforbruk i sann tid samt se sitt historiske 

strømforbruk. Deltakerne har også hatt mulighet til 

styring av to husholdningsapparater, og sett sanntids 

strømforbruk på disse apparatene. Systemet er 

utviklet av Maingate Solutions.

Kundestøtte og service er viktig også i 

forskningsprosjekter. NTE sitt kundesenter er en 

viktig del av uttestingen i Demo Steinkjer. Spørsmål 

om ny tariff, ny teknologi og selve fakturagrunnlaget 

besvares av profesjonelle kundebehandlere

.

(Fortsetter fra side 4) Dette har vær den sentrale 

tematikken i DeVID.  Fleksibilitetspotensialet 

er stort. Dette skylders først og fremst at 

nordmenn bruker mye elektrisk energi, ikke 

minst til oppvarming om vinteren.  Det er 

således mye volum å ta av. Selv i ubebodde 

hytter har vi sett at det på svært kalde dager 

kan flyttes på så mye som 2000 watt per enhet.  

Termisk treghet i bygningskonstruksjoner 

og folks toleranse overfor termiske 

endringer på opp til 1-2 C utgjør en del av 

forløsningsmulighetene.  I vårt arbeid har vi 

også funnet ut at folk motiveres på ulikt vis.  I 

enkelte situasjoner vil noen være villig til å snu 

seg rundt og endre rutiner uten innvendinger, 

mens andre holder fast på sitt gamle mønster. 

Om situasjonen endrer seg kan dette forholdet 

gjerne reverseres. Folk er forskjellige og 

insentiver må skreddersys.  Litt overraskende 

kanskje er at middelaldrende menn, og ikke 

ungdom er de mest fleksibilitetsorienterte. Noe 

av disse forskjellene kan overkommes ved å 

motivere gjennom bruk av nye tariffer.  Det 

kombinerer «gulrot og pisk». Opp til 85% av 

testbrukerne som benyttet en tariff som skilte 

mellom vanlig forbruk og bruk over en avtalt 

grense reduserte sitt nettoforbruk med 15-20% 

og krympet effekttoppene med 12-15%. Slike 

tariffer er ikke uvanlig innenfor telekom og 

medførte en betydelig utjevning  av forbruket. 

Likeledes har vår forskning vist at det er 

mulig å fjernstyre enheter i hytter og dermed 

koordinere flytting av effekt når nettselskapets 

drift krever det. I vinter skal vi finne mer ut 

om egenproduksjon. Sammen med batterier 

tror vi på stabile og fleksible løsninger for 

nettavlastning. Det kreves ikke mye for å skifte 

ut importert strøm med egenprodusert energi 

lagret i 2-3 batterier. Dermed kan kortreist 

energi brukes for å dempe effektkonsentrasjoner 

i nettet. 

DeVID  

•

  Rapport  

•

  

5

---

prosjektlederen oppsummerer

Verdiskapning gjennom

  

utvikling, demonstrasjon  

og verifikasjon

Fremtidens energisystem vil ha mer distribuert produksjon fra fornybare  

energikilder og økt forbrukerfleksibilitet, samtidig som det må være robust 

og pålitelig. Utbredelsen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

(IKT) vil øke, og gi mulighet for å overvåke, styre og automatisere nettet. 

– I fremtidens energisystem vil man få energiproduksjon 

helt ned på kundenivå (plusskunder), og energiflyten 

vil gå både til og fra kundene. Gjennom økt bruk av 

IKT-teknologi, utvikles intelligente nett der forbrukerne 

trekkes inn som en aktiv aktør i kraftsystemet. Gjennom 

DeVID-prosjektet, Demo Steinkjer og Demo Hvaler 

har bransjen fått svar på flere spørsmål relatert til disse 

utfordringene, oppsummerer prosjektleder Hanne Sæle 

ved SINTEF Energi.

– DeVID-prosjektet har hatt som hovedmål å bidra til 

verdiskapning ved hjelp av kostnadseffektive løsninger 

og økt produktivitet for nettkunder, nettselskap og 

leverandørindustri gjennom utvikling, demonstrasjon 

og verifikasjon. Mye er erfart og mye ny kunnskap 

er etablert siden prosjektets oppstart i Fredrikstad 

sommeren 2012. Gjennom disse årene har vi tatt for oss 

flere sider ved smartgrid-temaet, testet ut eksempler og 

konkretisert. Temaene har vært mange og varierte, og de 

har blitt demonstrert og verifisert ved hjelp av demo-

labene, sier Sæle. Hun legger imidlertid ikke skjul på at 

prosjektet har møtt utfordringer underveis.

– Enkelte ting har tatt lenger tid enn planlagt, og vi har 

hatt noen tekniske utfordringer, og begrensede midler til 

investeringer. Men en ting er sikkert; Selv om dette har 

vært et stort og bredt prosjekt med mange involverte, 

har vi oppnådd stor verdiskapning gjennom prosjektets 

mange arbeidspakker og forent aktører på tvers av 

miljøer og bransjer, konkluderer hun. 

Omfattende

Mer enn 30 partnere, fra små leverandører til store 

nettselskap, med ulike forventinger og behov har 

gjennom DeVID-prosjektet kunnet samle seg og 

jobbe målrettet mot et felles mål. Slikt sett har man 

oppnådd en enda tettere forening av forskningsmiljøer, 

energiindustrien og IKT-næringen.

– Å gjennomføre så store utviklings- og 

demonstrasjonsprosjekter som DeVID, krever iherdig 

innsats fra mange aktører. Ved å legge til rette for 

arbeidsgrupper og workshops for partnerne, og ikke 

minst gjennom den overordnede styringen av prosjektet, 

har vi lagt til rette for en stor grad av involvering av 

partnerne, sier Sæle. 

Ved hjelp av nyheter og progresjon som jevnlig er blitt 

publisert i nyhetsbrev på prosjektets egen nettside, 

har alle involverte kunnet holde seg oppdatert på 

tvers av de til sammen seks faglige arbeidspakkene, 

som hver adresserer ulike problemstillinger knyttet til 

målsettingen ved prosjektet.

– Flerfagligheten har vært veldig spennende. 

Samarbeidet mellom nettselskaper, forskningsmiljø, 

teknologileverandører, og IKT-næringen har vist seg 

å være en stor styrke for prosjektet. Ulike aktører gir 

oss ofte en ny vinkling på samme tema, og koblingen 

mellom flere fag gir mye ny kunnskap. Slikt sett har vi 

innfridd forventningene om at prosjektet skal være et 

samlingspunkt for alle norske aktører og interessenter. 

Resultatene viser at nettselskap og kunder utvilsomt 

kan dra stor nytte av hverandre, både praktisk, 

økonomisk og miljømessig. Vi har fått et innblikk i 

hvilke synergier man kan oppnå i forbindelse med den 

forestående utrullingen av AMS og hvordan nye AMS-

data kan bidra til økte nytteverdier for nettselskapene. 

Gjennom DeVID har man fått en bredere fokus på 

SmartGrid-tematikken, som vi ønsker å ta med inn i 

neste prosjekt. Søknaden er allerede sendt, opplyser 

hun.

– Vi ønsker å fortsette det allerede etablerte, flerfaglige 

samarbeidet. Resultatet fra DeVID og kommende 

prosjekter vil være viktig for å utvikle fremtidens 

fleksible energisystem, både nasjonalt og internasjonalt, 

sier hun avslutningsvis.

42 mill

33 partnere

8.700 sluttkunder

28 use case

20 forskere

26 studenter

6  

•

  DeVID  

•

  Rapport

---