Betraktninger

Veiledningen til gjennomføringen av risiko-

analyser gir sjekklister og anbefalinger som 

nettselskapene kan bruke i sine egne risiko-

analyser. SINTEF har valgt å bygge på en 

metodikk som mange nettselskap er kjent 

med fra før, og som anbefales benyttet av 

NVE og Energi  Norge.

Foto: SINTEF / Mette Kjelstad

DeVID  

•

  Rapport  

•

  

15

---

Målsetting:

• 

Sikre prosjektets måloppnåelse gjennom 

koordinering og oppfølging av de ulike 

arbeidspakkene og demonstrasjonsanleggene

• 

Sikre intern og ekstern resultatspredning – bl.a. 

gjennom markedsføring av prosjektaktivitetene, 

organisering av workshops, etc.

Hva er gjort:

Denne arbeidspakken har fokusert på organisering og 

gjennomføring av DeVID-prosjektet, i samarbeid med 

styreleder. Dette inkluderer kommunikasjon på ulike 

nivå og mot ulike målgrupper; internt blant forskerne i 

prosjektet, med styret og prosjektpartnere, og eksternt. 

I oppstartsfasen var det fokus på etablering av 

konsortiumavtale, webside og logo for prosjektet. Det 

ble også etablert et prosjekthotell hvor alle dokumenter 

lagres og gjøres tilgjengelig for prosjektpartnere. 

Gjennom dette arbeidet fikk man et felles utgangspunkt 

for det faglige arbeidet i prosjektet. 

I den løpende driften av prosjektet har bl.a. nyhetsbrev 

tre ganger per år. Nyhetsbrevene har publisert og 

oppsummert resultater fortløpende med spesiell fokus 

på de nyeste resultatene. I tillegg har prosjektledelse 

inkludert utarbeidelse av kvartalsrapporter til styret, 

organisering av 1-2 styremøter per år og en årlig 

generalforsamling hvor alle prosjektpartnerne inviteres. 

I tillegg inkluderer prosjektledelse også rapportering av 

status og økonomi til Forskningsrådet.

I avslutningen av prosjektet er det fokus på 

sluttrapportering og oppsummering av resultater, 

for å sikre at resultatene innen de ulike faglige 

arbeidspakkene blir oppsummert, presentert og mulig å 

videreføre etter at prosjektet er avsluttet. 

Arbeidsform: 

Ledelsen av prosjektet har koordinert både fysiske 

møter og web-møter. De månedlige WP-ledermøtene 

har blitt gjennomført via web, mens styremøter 

og generalforsamling har vært fysiske møter – 

med mulighet for etablering av kontrakter og 

erfaringsutveksling. I tillegg har det vært møter med 

prosjekteier/demoeiere.

Resultater: 

De viktigste resultatene i forhold til prosjektledelse er at 

vi nå har gjennomført et stort forskningsprosjekt, med 

fokus på flerfaglighet og demonstrasjonsaktiviteter. 

Gjennom prosjektet har vi fått muligheten til å 

samarbeide med andre forskningspartnere og med 

mange spennende representanter for energibransjen, 

både nettselskap, leverandører m.fl.

“DeVID har vært et 

lærerikt og nyttig prosjekt 

som har gitt oss mye 

flerfaglig kunnskap om 

Smartgrid-tematikken.” 

wp 0

     

prosjektledelse 

og kommunikasjon

SINTEF Energi

Hanne Sæle

[e-mail]

16  

•

  DeVID  

•

  Rapport

---

Målsetting:

Denne arbeidspakken skal etablere beskrivelse av 

referansearkitektur, samt etablere en mal for funksjons-

beskrivelser av Smartgrid gjennom use case.

Hva er gjort:

WP1 fokuserer på overordnet rammeverk for beskrivelse 

av Smartgrid-funksjonalitet, hvor use case står sentralt. 

Prosjektet deltar i det internasjonale arbeidet med å 

standardisere use case-beskrivelser - både på europeisk 

nivå gjennom CENELEC og mandat 490, samt det 

verdensomspennende arbeidet til IEC (TC8/WG5 

Smartgrid Methodology and Tools). 

Arbeidsform: 

DeVID-prosjektet har deltatt i utarbeidelsen av en ny 

use case-mal som ble sendt ut på høring i vår av IEC. 

Fra prosjektet er det gitt norske innspill til denne malen 

gjennom deltakelse i IECs arbeidsgruppe som har 

ansvaret for arbeidet (IEC TC8 WG5 Smartgrid

Methodology and Tools). I tillegg har malen vært 

behandlet i NEKs normkomite NK8 Elektriske 

overførings- og distribusjons-systemer.

Den nye use case-malen vil bli publisert i en egen IEC-

standard: “IEC 62559-2 Ed.1: Use case methodology 

– Part 2: Definition of use case template, actor list and 

requirement list”. Gjennom DeVID er malen tilrettelagt 

for norske forhold, men noen mindre tilpasninger 

gjenstår.

Resultater: 

Use case-metodikken benyttes i flere av de øvrige 

arbeidspakkene i DeVID og det er også interessant å 

registrere at noen nettselskap bruker metodikken aktivt i 

utvikling av sine Smartgrid-strategier.

wp 1

     

Smartgrid referansearkitektur

og use cases

SINTEF Energi

Kjell Sand

[e-mail]

Eksempel på use case beskrevet i den norske oversettelsen av den internasjonale use case malen.

DeVID  

•

  Rapport  

•

  

17

---

Målsetting:

Denne delen av prosjektet fokuserer på nettselskapets 

oppgaver. Målet for nettselskapene er å drifte kraftnettet 

sikkert og til lavest mulig kostnad. WP 2 og 3 skal un-

dersøke hvordan ny teknologi kan bidra til sikrere drift 

og/eller reduserte kostnader, ofte i form av smartere 

investeringer eller enklere drift.

Arbeidspakke 2 “Smartere nettdrift” og 3 “Smartere 

planlegging, vedlikehold og fornyelse” har arbeidet 

sammen for å oppnå målene fra prosjektplanen:

• 

Utvikle beskrivelser og metoder for hvordan inn-

føring av AMS og instrumentering i nettstasjoner 

og hos nettkunder (AMS) gir muligheter til bedre 

nettdrift, bl.a gjennom use case for raskere feil- 

lokalisering og gjenopprettelse av drift etter feil 

• 

Vurdere kost/nytte for de aktuelle use casene

• 

Etablere ny kunnskap om hvordan AMS-data kan 

benyttes i nett-planlegging

• 

Utvikle og teste metoder for kost/nytte-vurderinger 

for smartgrids-løsninger innen vedlikehold av 

distribusjonsnett

• 

Etablere beslutningsstøtte for fornyelse av 

eksisterende nett sett i lys av smartgrids-løsninger

• 

Etablere ny kunnskap om lastprofiler til nye  

komponenter i nettet og hvordan disse vil påvirke 

distribusjonssystemet (f.eks. elektriske kjøretøy og 

varmepumper)

Hva er gjort:

Arbeidspakke 2 og 3 startet med en scenariostudie 

høsten 2012. I denne studien ble det laget fire scenarioer 

som beskriver mulige fremtidsbilder for anvendelse og 

utbredelse av Smartgrid-teknologier i distribusjonsnettet 

mot 2030. 

Med scenarioene som bakteppe startet arbeidet med 

identifisering, beskrivelser og tester av use case innen 

for områdene omfattet av arbeidspakkene. Use case 

er beskrevet for drift, planlegging, vedlikehold og 

fornyelse av nett. Et tema som gikk igjen i use casene 

var import og eksport av data mellom systemer. Viktige 

spørsmål som er arbeidet med i use case testingen er: 

hvilke systemer skal være involvert i hvilke oppgaver og 

hvordan gjøre overføring av data på enkel (automatisert) 

og sikker måte? 

To studenter har vært involvert i arbeidspakkene og 

arbeidet med henholdsvis optimal lading av elbil og 

bruk av AMS-data. Kost/nytte er vurdert kvantitativt 

for flere av use case, mens et fullstendig kvalitativt 

eksempel er utarbeidet for use caset “Håndtering av 

avbrudd i LS-nettet”. Tester av use case er utført på data 

og med infrastruktur på Demo Steinkjer og Smart Energi 

Hvaler. Utførelse av tester inkluderer labtester, analyse 

av AMS-data, analyse av data fra nettstasjon og testing 

av alarmer. Testene av use case er beskrevet i følgende 

punkter: 

1. Kortversjon av use case 

2. Tester 

3. Muligheter og utfordringer 

4. Innspill til kravspesifikasjon 

5. Kost/nytte 

Målet med denne framstillingen er at use casene og 

testene av disse skal gi innspill til nettselskaper og 

leverandører om hvilke funksjoner som kan være nyttig 

og krav som må oppfylles for å få fram funksjonene.

I dag, uten AMS, er det veldig lite nettselskapet vet 

om det som skjer i eget lavspenningsnett. De vet 

energiforbruket rapportert inn fra kunder og ellers det 

kundene melder fra om, som avbrudd, ødelagt utstyr, 

flimring i lys osv. Altså er nettselskapets kontakt med 

kunder helt avhengig av at kunden tar initiativet.

Med AMS får nettselskapet en helt ny mulighet til å 

følge med på det som skjer i nettet, som endringer i 

kraftflyten, spenningsavvik og jordfeil. Dette gir oversikt 

og potensiale for å gjøre forbedringer i nettet og rask 

feilretting er stort. Målet er å drifte nettet sikkert og 

effektivt. AMS gir også nettselskapene muligheten til å 

varsle kundene sine om avbrudd og andre pro-blemer i 

nettet, før kunden varsler selv. Informasjon om kunder 

vil også være tilgjengelig for nettselskapet slik at 

kundehenvendelser kan sjekkes og ordnes raskere enn 

tidligere. Dermed har AMS et stort potensiale for å bedre 

kundeservicen til nettselselskapene.

Et eksempel fra DeVID:

Nettselskapet har all informasjon om nettet i det som 

kalles et nettinformasjonssystem (NIS), komponentdata, 

årsforb ruk til kunder mm. NIS brukes i dag for å 

beregne og analysere hvordan strømmen går, og som 

grunnlag for bygging av nytt nett. Det som sjekkes 

er om nettet tåler belastningene og om kundene får 

den spenningskvaliteten de har krav på. I DeVID er 

det utviklet en ny metode, som kan kombinere målte 

spenninger og målt forbruk fra AMS. Spenning hos 

kunder beregnes i NIS basert på målt forbruk fra AMS 

og sammenlignes med målt spenning fra AMS og der 

disse ikke stemmer overens er det klart at noe er feil. 

Enten er det noe feil i informasjonen som er i NIS eller 

det er en feilmåling. Når nettselskapet kan avdekke slike 

avvik, øker kvaliteten på data og dermed også på utførte 

analyser. Metoden kort oppsummert:

1.  Lastflyt i lavspenningsnettet basert på times forbruk 

gir en beregnet spenning ved hvert knutepunkt.

2.  Spenningmåling i AMS-måler gir spenning hos 

kunde.

3.  Stort avvik mellom disse to indikerer at noe er feil, 

og hvor i kretsen.

wp 2 − 3

 

Smartere nettdrift, planlegging, 

vedlikehold og fornyelse

SINTEF Energi

Henning Taxt

[e-mail]

SINTEF Energi

Maren Istad

[e-mail]

18  

•

  DeVID  

•

  Rapport

---