Betraktninger
Yüklə 6,51 Mb. Pdf görüntüsü
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Erland Eggen Rådgiver i Forskningsrådet
- Senterets FoU demo strategi
- Jobber for å etablere “Demo Norge for Smartgrids”
- Svart til forventningene
- Grete Coldevin
- Fortsatt flerfaglig fokus
- Ingrid Von Streng Velken
Startskuddet for DeVID-prosjektet gikk av 7. juni 2012 i Fredrikstad. Norges forskningsråd (NRF) bevilget 14 millioner kroner til prosjektet, og hadde dermed store forventninger til resultatet. Rådgiver Erland Eggen innledet generalforsamlingen med å presenterte forskningsrådets overordnede strategier knyttet til FoU-D innen energisystemer, og viste blant annet hvordan denne henger sammen med de prioriteringer som gjøres i regi av EU. Han hadde forventningene om at prosjektet skal være et samlingspunkt for alle norske aktører og interessenter, og at prosjektet også skal bli synlig som et norsk utstillingsprosjekt internasjonalt. Målet med Smart Energi og smarte nett er i følge Eggen at nettleverandører og kunder skal kunne dra større nytte av hverandre, både praktisk, økonomisk og miljømessig. – NFR støttet DeVID-prosjektet fordi det ble vurdert som et viktig skritt mot fremtidens smarte nett i Norge. Prosjektet utvikler eksempler på de viktigste smartnettfunksjonene og bidrar derved til standardiserte løsninger som egner seg for norske forhold der norske leverandører kan spille en rolle. Den store brukergruppen og bruken av demonstrasjon sikrer etter vårt syn at løsningene blir realistiske, velfunderte og at de blir tatt i bruk, forklarer Eggen. Målet med DeVID har i lys av det overnevnte blant annet vært å finne tekniske løsninger som bidrar til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive løsninger og økt produktivitet for nettkunder, nettselskap og leverandørindustri, gjennom utvikling, demonstrasjon og verifikasjon. Som faglig og finansiell støttespiller, følger forskningsrådet spent med på hva som kommer ut av energiprosjekter som settes i gang. – Fremdriften til DeVID ser ut til å gå etter planen, men det kan bli en utfordrende sluttspurt å oppnå alle prosjektets målsetninger. NFR har tro på at man vil lykkes, og at prosjektet kan gi viktige bidrag til at AMS- innføringen ikke bare blir en stor kostnad, men første skritt mot en bred innføring av smarte nett som understøtter distribuert, uregulert innmatning, aktive kunder og effektiv nettdrift- og forvaltning slik det er beskrevet i Smartgridsenterets - og EUs veikart, sier han til slutt.
Demo Steinkjer er et 3-årig prosjektløp hvor Innovasjon Norge har bidratt med et tilskudd på til sammen 5,5 millioner NOK. Både Arena- programmet, miljøteknologiordningen og distriktspolitiske virkemidler er benyttet for å få dette til. Finansieringen omfatter støtte til investeringer i teknologisk plattform i regi av NTE samt et 3-årig prosjekt for utvikling av modeller og konsepter for gjennomføring av prosjekter i demoen. Sistnevnte i regi av Trøndelag Forskning og Utvikling. Innovasjon Norge har hatt en tett dialog med aktørene i forbindelse med tilblivelsen og gjennomføringen av prosjektet. – Demo Steinkjer er unik i den forstand at testing kan foregå i et reelt driftsmiljø med reelle sluttbrukere. Sammen med andre demomiljøer gir dette mulighet til å posisjonere seg som et virkelig hot-spot for testing og utvikling av smarte energiløsninger, sier direktøren. For å finansiere Demo Steinkjer har Arena- programmet og miljøteknologiordningen vært viktige. – Miljøteknologiordningen styrkes i Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2015. Dessuten gir Horizon 2020 nye spennende muligheter. Her kan bedrifter oppnå inntil 70 % støtte innenfor SME-programmet, påpeker Hammervold og kommer avslutningsvis med følgende oppfordring: – Vi vil gjerne veilede om hvilke muligheter som finnes både innenfor dette og våre nasjonale programmer. DeVID anerkjent av Norges forskningsråd Viktigheten av demoområdene
Grønn utvikling krever ny teknologi Forskningsrådet vurderte DeVID som et viktig skritt mot frem- tidens smarte nett i Norge og valgte derfor å støtte prosjektet med 14 millioner kroner. Innovasjon Norge har bidratt med et tilskudd på til sammen 5,5 millioner til Demo Steinkjer. – Å ha tilgang til en arena hvor løsninger kan testes i et reelt driftsmiljø er essensielt i utviklingen av ny teknologi, mener direktør i Innovasjon Norge Nord Trøndelag, Ulrik Hammervold. Erland Eggen Rådgiver i Forskningsrådet Fot
o: T ekno Media Eggen har bakgrunn fra NTH (NTNU), NEBB (ABB), kraftforsyningen og konsulentvirksomhet i Norge og i utlandet. Han har ansvaret for energisystem- porteføljen i ENERGIX- programmet og er norsk representant i European Electricity Grids Initiative (EEGI) som fremmer FoU for å realisere SET-planens 20-20-20-målsetting for å nå klimamålene. Ulrik Hammervold i Innovasjon Norge Nord-Trøndelag sammen med Therese Troset Engan og Erik Hatling i NTE. Foto: Andreas Buarø
• DeVID • Rapport Viktigheten av samspillet mellom
FoU og demo The Norwegian Smartgrid Center samler et landslag av aktører på tvers av bransjer som IT, telekom og energi. Sammen bidrar de til økt kunnskap om energibruk, teknologi og infrastruktur for fremtidens energisystem gjennom kunnskap og demo. – Forskning og utvikling, men ikke minst praktisk demonstrasjon av løsninger i felt gir læring og tar ned risikoen for feilinvesteringer i en utrullingsfase. Relativt sett er kostnadene i FoU og demo-fasen mindre enn de er i utrullingsfasen, mens man får mer og mer kontroll med teknologisk og økonomisk risiko ettersom man beveger seg fra forskningsstadiet over til demonstrasjon i felt. Spesielt ved store utrullinger av teknologi kan demonstrasjon være et middel til å få mest mulig kontroll på risiko og kostnader, informerer Grete Coldevin. Hun leder det nasjonale kompetansesenteret for smartgrid. Virksomheten omfatter forskning, undervisning, test- og demoprosjekter, næringsutvikling og kommersialisering. – Demonstrasjonsprosjekter styrker utvikling og forskning gjennom positiv tilbakekopling. Testing og prøving og tilpasning gir gode utviklingsaktiviteter. God og relevant forskning får vi gjennom at kompetansen blir utnyttet og testet inn mot praktiske anvendelser, tillegger hun.
Senterets FoU demo strategi Smartgridsenteret samlet nettselskapene som er medlemmer i en prosess for å definere felles utfordringer for forskning, utvikling og demo innenfor smarte nett. – Hva er viktige temaer og hvordan bør FoU-D prioriteres? Dette munnet ut i en strategiplan som allerede har kommet til anvendelse på flere områder, opplyser Coldevin. Hovedutfordringene (FoU-D temaene) som er identifisert i fellesskap av nettselskapene er: • Integrasjon av smarte kunder • Integrasjon av distribuert, fornybar produksjon og nye brukere • Nettdrift for fremtidens aktive nett • Nettplanlegging og forvaltning • Markedsdesign • Felles DSO/TSO temaer • Tverrgående (“corss-cutting”) temaer Disse områdene er konkretisert i hvert sitt delkapittel. I tillegg er sentrale tverrgående temaer belyst med formål om å identifisere bakenforliggende barrierer i teknologi, marked, regulering, organisering, kompetanse ol. – Tanken er at strategiplanen skal være et styringsredskap i nettselskapenes bestrebelser og arbeid med å omstille seg til nye teknologier og systemer som følger i kjølvannet av krav fra marked og myndigheter. Planen er utarbeidet i samarbeid med femten av de førende nettselskapene pluss en rekke andre aktører innen forskning og industrien, sier lederen for Norwegian SmartGrid Centre. – Meningen er at nettselskapene skal bruke denne strategien aktivt i forhold til definering av sin egen FoU-strategi, og i vurderinger av hvilke typer prosjekter de skal støtte. Også virkemiddelaktørene skal bruke den for å få en pekepinn på hvordan nettbransjen ser på utfordringene.
En del av teknologiene innenfor smartgrids er relativ modne og det handler mest om å få enkeltkomponenter og løsninger til å fungere sammen inn i et eksisterende system. Da trenger man demo-prosjekter som viser hva som fungerer og hva som må forbedres. – En del fenomen som oppstår som følge av mer variabel produksjon, endring i type laster som følge av nye apparater, eller risiko som kan oppstå som følge av ny teknologi, må vi finne ut av ved å kjøre forsøk i laboratorier, gjøre simuleringer med mer, informerer Coldevin. Smartgridsenteret drifter en nasjonal demokomite som har som mandat å bidra til etablering av komplementære demonstrasjonsaktiviteter hos energi- og nettselskapene innenfor Smartgrids. For å kvalifisere seg som deltager innenfor Demo Norge-paraplyen må selskapet bl.a. kunne håndtere forskningsprosjekter og studentoppgaver tilknyttet demoen. For å være deltaker under Demo Norge stilles det også krav til dokumentasjon av aktiviteter som gjennomføres i den enkelte demo. Hensikten er å deler informasjon og erfaringer med andre selskaper.
– DeVID har definitivt svart til forventningene. Prosjektet har brakt sammen teknologileverandører, nettselskaper, og anvendt orienterte forskingsmiljøer i felles innsats for å demonstrere og verifisere særs viktige områder i sammenheng med og i kjølvannet av AMS-utrullingen. Det er ingen andre eksempler på forskningsprosjekter innenfor energisystem som har samlet så mange sentrale “stakeholders” for å løse fremtidens utfordringer innenfor nettdrift og –planlegging, IKT-sikkerhet, og innenfor forståelse av konsumenter/prosumenter. Resultatene fra prosjektet har også kommet hele bransjen til gode gjennom utmerkede presentasjoner på nasjonale arenaer som Smartgridkonferansen og temadager i regi av EnergiNorge, fastslår Coldevin avslutningsvis.
The Norwegian Smartgrid Centre Foto: ABELSEN Media
“DeVID har definitivt svart til forventningene” DeVID
• Rapport •
– Den overordnede målsettingen til FlexNett er å bidra til økt fleksibilitet i fremtidens smarte distribusjonsnett gjennom å demonstrere og verifisere tekniske og markedsmessige løsninger for fleksibilitet på ulike nivå i nettet og til nytte for ulike aktører, opplyser Velken. I tillegg til hennes rolle som prosjektleder, står BKK oppført som hovedpartner og prosjektansvarlig. Med seg på laget har de forskningspartnerne SINTEF Energi AS, SINTEF IKT, og Smart Innovasjon Østfold og flere prosjektpartnere. I likhet med DeVID vil det etableres en styringsgruppe med representanter fra prosjektpartnerne, samt arbeidsgrupper innenfor de ulike arbeidspakkene. Dette er for å sikre at resultatene fra prosjektet blir nyttbare for prosjektpartnerne spesielt, og norske nettselskap generelt. FlexNett har forventet oppstart i 2015 med en varighet på ca. tre år. Fortsatt flerfaglig fokus I søknaden heter det at fremtidens aktive energikunder vil kunne ha forbruk, produksjon, energilager og økt omfang av styringsteknologi som kan kontrolleres av kunden selv, aggregator/markedsaktører eller nettselskap. – Sett i lys av dette er det viktig å videreføre det flerfaglige samarbeidet mellom forskningsmiljøer, energiindustrien og IKT-næringen som ble ytterligere forsterket gjennom DeVID-prosjektet, sier Velken og tillegger: – Forbrukerfleksibilitet er nøkkelen til en vellykket utvikling av konvensjonelle kraftsystemer til moderne Smart Grid med innslag av intermitterende energiproduksjon og effektkrevende laster.
I tillegg til å stå som prosjektansvarlig, vil BKK bidra med demoaktivitet i smarte nettstasjoner, samt med relevant kompetanse. Demoaktivitetene i FlexNett vil dermed gjennomføres hos BKK Nett, Demo Steinkjer/ NTE Nett og Simulatorsenteret “Smart Grid Simulator Senter” i Halden. Planleggingen og gjennomføringen skal håndteres ved å benytte erfaringene fra blant annet DeVID. – BKK er landets nest største nettselskap med nærmere 190.000 kunder. Vi har pr. i dag fem smarte nettstasjoner og håper å øke til 20 nettstasjoner med overvåking innen året er omme. Samtlige av disse vil stilles til disposisjon i forbindelse med demoaktivitet i prosjektet, samtidig som vi håper å kunne dra nytte av de øvrige demo- lokasjonene, påpeker prosjektlederen. FoU-satsningen Prosjektets overordnede målsetning skal oppnås gjennom flere delmål, og den overordnede FoU- utfordringen vil fokusere på følgende fire fagområder: 1. Fleksibilitet hos aktive kunder (forbruk, produksjon, lager og styringsteknologi). 2. Muliggjøring av fleksibilitet ved energilager lokalisert hos kunde eller i nettstasjon. 3. Realisering av fleksibilitet gjennom smartere nettdrift (smarte nettstasjoner og sanntids overvåking og drift). 4. Kontroll på fleksibilitet gjennom sikker sanntids overvåking og styring i verdikjeden SCADA-DMS- AMS.
Sentrale milepæler deles inn i arbeidspakker på lik linje som DeVID. Samarbeidsrelasjonene for FoU-aktivitetene er både nasjonale om internasjonale. – SINTEF Energi og SINTEF IKT har et nært samarbeid med NTNU. Dette samspillet vil blant annet benyttes til å gjennomføre masteroppgaver. For FlexNett vil dette utvilsomt være en nyttig kanal for nettverksbygging og resultatspredning, informerer Velken, og legger til at innovasjonen som skapes i prosjektet realiseres ved at prosjektresultatene tas i bruk av norske aktører (nettselskap, leverandører, m.m.). – Når nettselskap deltar i prosjektet, får de eierskap til resultatene, og det gir en kort vei fra forskningsresultat (kunnskap, erfaringer, metoder) til implementering, konkluderer prosjektlederen. DeVID−prosjektets oppfølger
FlexNett− Fleksibilitet i fremtidens smarte distribusjonsnett På bakgrunn av DeVIDs suksess er IPN-søknaden til oppfølgingsprosjektet FlexNett nå oversendt Forskningsrådet. Prosjektleder Ingrid von Streng Velken hos energi- og infrastrukturselskapet BKK Nett er forventningsfull. Ingrid Von Streng Velken er spesialrådgiver i BKK Nett. Hun har ansvaret for å koordinere alle BKKs prosjekt og aktiviteter relatert til smarte nett og skal være prosjektleder for FlexNett. Ingrid har utdannelse fra NTNU der hun gikk industriell økonomi og ledelse med fordypning i Energi og miljø og har 5års erfaring som prosjektleder i The Boston Consulting Group.
• DeVID • Rapport BKK Nett har klargjort 20 nettstasjoner med utstyr for testing av «smarte nettstasjoner». Det som gjør dem «smarte» er overvåkning av strøm, spenning, last og harmoniske forstyrrelser. Vi tester 2 typer multiinstrument som gir ulikt detaljeringsnivå på harmoniske forstyrrelser. I 5 av stasjonene er kommunikasjon operativ og data kan lese av hos BKK Nett. Da er det leverandørens Head-End system som brukes. De øvrige 15 stasjonene mangler per i dag kommunikasjonsløsninger, men dette vil installert i løpet av høsten 2014. Etter hvert som vi får på plass kommunikasjonsenhet i resterende nettstasjoner vil disse også overvåkes fra BKK Nett, fortsatt gjennom leverandørenes systemer. Målet i løpet av første halvdel av 2015 er å få all informasjon inn i DMS slik at en kan overvåke status i nettstasjoner via DMS. Foto: BKK DeVID •
•
- Vi ble med i dette fordi vi visste vi skulle investere 250 millioner kroner i AMS, og ville sikre oss at vi fikk størst mulig nytteverdi av den investeringen, sier Eilert Henriksen, nettdirektør og del av konsernledelsen i Fredrikstad Energi. Fredrikstad Energi har deltatt aktivt i DeVID med personer i prosjektgruppene og ved å benytte Smart Energi Hvaler som demo lab. - Det har gjort oss til en aktør når kursen for framtidens energiforsyning skal legges. Vi ønsker å ligge i forkant av denne utviklingen, spille en rolle og kunne være med og påvirke, eksempelvis overfor myndighetene. Da må vi også ta aktiv del, sier Henriksen. Bærekraftig samfunn I en tid hvor de fleste nordmenn har en svært god økonomi og er bortskjemt hva komfort angår, minner han på at energifokuset må settes i en større sammenheng enn å spare hundrelapper på et bevisst forbruksmønster. - Dette handler om å skape et bærekraftig samfunn for våre barn og barnbarn. Det er begrenset hvor mye mer klimaet vår tåler om vi ikke finner løsninger for et stadig økende energibehov, påpeker han, og minner om EU sine 202020 mål som en overbyggende ambisjon for deres arbeid.
Henriksen er overrasket over hvor mye de har lært av prosjektet, og utdyper det slik: - Vi har hatt en betydelig kompetanseheving på egne ansatte. Vi tar allerede ut betydelig nytteverdi, spesielt med bedre planlegging slik at vi investerer mindre i strømnettet. - Samtidig har vi fått kunnskap om hva det er mulig å oppnå på andre områder, spesielt drift, der vi ikke har fått praktiske resultater ennå. Dette har gjort at de ansatte synes det er morsomt å jobbe her, og er stolte av arbeidsplassen sin, sier han.
Fredrikstad Energis selskaper scorer høyt på NVE sine effektivitetsmålinger. For at de skal fortsette å gjøre det, må de være i stand til å utnytte den nye teknologien som nå blir tilgjengelig i nettet. - Dette hadde ikke vært mulig uten NVE sin finansieringsordning i inntektsramme- reguleringen. Vi er blant de få selskapene som utnytter denne 100 %. Det er en skam for bransjen at ikke flere utnytter denne ordningen. Det er behov for betydelig innovasjon i norske nettselskaper, her skal vi være i front, påpeker Henriksen. Omdømmebygging DeVID og Smart Energi Hvaler har også betydning for omdømme og rekruttering. - Vi klarer nå å rekruttere de fagfolkene vi trenger, og har god kontakt med høyskoler og universiteter og får tilgang til master- og prosjektoppgaver, sier Eilert Henriksen.
DET HANDLER OM
FREMTIDEN! Siden etableringen av Smart Energi Hvaler og DeVID i 2012 kan Fredrikstad Energi vise til en rivende utvikling. Eilert Henriksen Nettdirektør og del av konsernledelsen i Fredrikstad Energi. Daglig leder i egne nettselskaper: Fredrikstad EnergiNett, Energi 1 Follo Røyken og Askøy Energi. Medlem av styret i DeVID Styreleder i Norwegian Smartgrid Centre. Yüklə 6,51 Mb. Dostları ilə paylaş:
|