Gunnar Christensen



Yüklə 1,11 Mb.
səhifə9/17
tarix16.08.2018
ölçüsü1,11 Mb.
#63354
1   ...   5   6   7   8   9   10   11   12   ...   17

"Vi skal ta deg"
- Vær forsikret om du skulle bli skadet i en ulykke. Tenk hvilken trygghet du har i bakhånd med en ulykkesforsikring i Norsk Bilforsikring til en "utrolig lav premie"!
De pågående selgerne, agentene fra forsikringselskapet Norsk Bilforsikring markedsførte sine "produkter". De er designet for oppgaven av selskapets kursvirksomhet. Med sine argumenter går de løs på markedet. Pågående telefoner, reklame i postkassen motivert av fete honorarer til de "flinke" selgerne:
- Vi gir deg trygghet. Alt er så enkelt. Blir du skadd får du selvfølgelig greitt oppgjør omgående...
Hele Norges befolkning har møtt dem. Forsikringsselgerne karikert med foten i dørsprekken og med en argumentasjon som gir mottakeren bakoversveis.

Så tegnet Georg en ulykkesforsikring hos Norsk Bilforsikring i 1982:


- Det hender ikke meg noe, men i tilfelle...
Året etter skjedde ulykken.
Hvor er da disse selgerne?
- Det er ikke vårt bord. Vær vennlig å henvende Dem i vår skadeavdeling.
Skadebehandlere er en annen type loyale, spesialdesignede forsikringsfolk. De er velutdannede kverulanter. Drillet i å gi forsikringstakerne mest mulig motstand og minst mulig av det de har krav på etter forsikringsavtalen. De er eksperter på å tolke petitskriftene i vilkårene i forsikringsselskapets favør. De er eksperter i å trenere og trette ut forsikringskundene når uhellet er ute og krav blir fremmet. Når uhellet er ute er du ikke kunde, men motpart - en fiende. Da har du møtt forsikringsselskapenes sanne ansikt.
Å møte skadebehandlerne er å møte veggen. De tolker petitsitater i forsikringsvilkårene du aldri har lest. De haler ut saken: Det er ikke så enkelt å få det raske, greie oppgjør som var så selvfølgelig da forsikringen ble tegnet. Du er en mulig forsikringssvindler: Forsikringsselskapet må nå vurdere din hederlighet grundig. Der var ingen spørsmål om hederlighet da forsikringspolisen ble kjøpt. Så lenge du betaler til forsikringsselskapet er alt i orden. Når ulykken er ute og pengene skal den andre veien: Det er da problemene kommer. Er det snakk om store beløp, viker skadebehandlerene ikke for å bruke litt "utradisjonelle metoder"...
Advokat Hovden sa til Georg:
- Den forsikringen får du ikke noe på.
Hvorfor sa han det?
Er ulykken ute trenger du en advokat du kan stole på. Du må kjempe en hard kamp for ditt rettmessige krav. Da står du som David mot Goliat. Goliat som har vokst seg stor og mektig på de mange naive, loyale forsikringskundene som betaler sine premiekrav i årevis for å være trygge: Sikret om uhellet er ute. Disse kundene har ennå ikke møtt saksbehandlerne: Da står du står med hatten i handa, og blir gransket...
Forsikringsselskapene med sine pompøse bygninger og glatte fasader, sine ressurssterke markedsføringsavdelinger og pressetalsmenn.
De selger trygghet.

Georgs ulykkesforsikring var pålydende kr. 550.000 ved ulykke og kr. 50.000 ved død. Han ba advokat Fredriksen sjekke polisen. Fredriksen fremmet da straks krav om utbetaling til Norsk Bilforsikring. Legeerklæringene ble vedlagt kravet. Den medisinske uførhetsgraden var 50 %. Kravet lød derfor på kr. 275.000 pluss renter fra september 1983, en måned etter at ulykken fant sted.


Norsk Bilforsikring svarte: Det hadde gått urimelig lang tid fra ulykken skjedde til krav ble fremmet. Derfor kunne selskapet ikke imøtekomme kravet om renter.
Da advokat Hovden hadde hånd om saken sa han altså: "Den forsikringen får du ikke noe på." Hadde Hovden fremmet kravet for Georg den gang hadde ikke selskapet kunnet bruke det argumentet. Hvor hederlig er advokat Hovden?
Norsk Bilforsikring utbetalte etter en tid beløpet kr. 275.000,-. Et mindre rentebeløp på rundt fire tusen kroner ble plusset på. Rentepåplusningene ble forklart som tilgodehavende renter fra krav ble fremmet av advokat Fredriksen og til utbetaling skjedde.
Norsk Bilforsikring mente ikke å ha mottatt slikt krav fra Georg tidligere: Georg hadde derfor ikke krav på renter fra september 1983, ble det hevdet. Advokat Fredriksen svarte at Georg ikke godtok Norsk Bilforsikrings avgjørelse. Derfor ønsket Georg saken rettslig prøvet, dersom Georgs krav om full rentekompensasjon ikke ble imøtekommet. I anførslene skrev Fredriksen blant annet: "Carlsens situasjon har vært så belastet at han ikke har vært bevisst sitt krav på et tidligere tidspunkt. Det må stilles krav til et forsikringsselskap som behandler et erstatningskrav under bilansvaret at det rutinemessig ved skadeanmeldelse også blir sjekket opp hvorvidt det er individuelle dekninger som kommer inn i bildet. Vi lever i EDB-alderen og det er meget enkelt for et forsikringselskap å sjekke opp skadelidtes status i selskapet. Spesielt er dette naturlig og viktig ved hodeskader..."
Georg tenkte nå på møtet med Norsk Bilforsikrings skadebehandler Harry Solfjell på advokat Kjetil Hovdens kontor to år tidligere. Da var Harry Solfjell urimelig godt orientert om Georg og familiens forsikringsforhold. Nå var selskapet plutselig totalt uvitende om Georgs forsikringer i Norsk Bilforsikring. Ved henvendelse til ethvert av Norsk Bilforsikrings salgskontorer over hele landet kunne Georgs forsikringsforhold lett letes frem på en dataskjerm. Georgs navn og adresse var kjent for selskapets skadeavdeling kort tid etter ulykken i form av et foreløpig skadekrav: Defekt koffert, defekt reisevekkerur, opprevne klær m.m. Hadde ikke skadeavdelingen adgang til de samme data i eget selskap? Utrolig og usannsynlig.
Norsk Bilforsikring inntok en gjenstridig holdning: De avviste igjen kravet.
Stevning ble tatt ut september 1988. Georg fremmet krav om betaling av atten prosent årlig rente samt renters rente slik rentesatsene var på dette tidspunkt. I stevningen het det det bl.a. at melding om personskade ble sendt Norsk Bilforsikring i august 1983: Da mottok selskapet skademelding fra Frans Erstad. I denne skademeldingen ble oppført at en person ved navn Georg Carlsen ble skadet i ulykken. Straks etter mottok selskapet også Georgs adresse. Avvisningen av rentekravet var dessuten i strid med god forretningsskikk. Det ble i tillegg fremmet krav om erstatning av Georgs omkostninger i denne saken.
En dag ringte Norsk Bilforsikrings saksbehandler Petter Havre til Georg. Havre sa bl.a.:
- Du har anlagt sak mot oss. Vi skal ta deg!
Georg tenkte:
- Er det vanlig at skadebehandlere ringer trusler til skadelidte som har erstatningskrav mot selskapet?
Advokat Fredriksen ringte saksbehandler Havre i Norsk Bilforsikring mens Georg hørte på. Fredriksen ba saksbehandler Havre høflig om en forklaring. Petter Havre ga ingen saklig forklaring. I stedet benyttet han anledningen til å komme med en rekke ærekrenkende utsagn både mot advokat Fredriksen og Georg.
Etter samtalen sa advokat Fredriksen:
- Du hørte hva fyren presterte å si?
Georg nikket. Fredriksen fortsatte:
- La meg først si at Hr. Havres utfall mot deg rammer også meg fordi jeg fører din sak mot selskapet. Hadde jeg vært leder for Norsk Bilforsikring ville jeg gitt mannen sparken på dagen. Et seriøst selskap kan ikke være bekjent av å behandle sine kunder på en slik måte.
Saksbehandler Havre fulgte opp sine muntlige utfall i brevs form. Han avslo alle krav som tøv og nonsens. Advokat Fredriksen ba da om at saken ble overlatt til selskapets juridiske avdeling.
Saksbehandler Havres oppførsel ble senere tatt opp med selskapets ledelse. Advokat Fredriksen skrev et høflig brev til selskapets administrerende direktør. Han la ved kopi av brev fra saksbehandleren og beskrev hans "metoder". Georg synes Fredriksens brev til "selskapets ledelse" var svært forsiktig formulert: Fordi Havres muntlige utsagn ikke var sitert. Advokat Fredriksen valgte trolig strategien slik for å få ledelsen i tale. Men. Der kom intet svar. Brevet ble purret. Igjen intet svar. Til sist kom et brev som forsvarte og gikk god for saksbehandlerens handlemåte.
Georg konkluderte da: Saksbehandler Havres handlemåte hører til selskapet Norsk Bilforsikrings godkjente fremgangsmåter.
Georg flyttet deretter sin ulykkesforsikring til et annet forsikringsselskap. Er andre forsikringsselskaper bedre?

Like før saken skulle opp til doms for Oslo byrett, ga selskapet Norsk Bilforsikring etter. Norsk Bilforsikrings ledelse innså trolig at de hadde en "dårlig sak" som i tillegg var dårlig reklame for selskapet: Publisitet omkring denne saken, ville åpenbart skade Norsk Bilforsikrings renommé. De manglende renter og rentersrenter samt Georgs omkostninger, ble dermed etterbetalt. Domstolene registrerte da denne saken som løst ved forlik.


Ærede rett
- Ærede rett. Vi har her for oss en spesiell og tragisk sak. Min klient Georg Carlsen fikk sitt yrkesaktive liv brått og brutalt avsluttet i en alvorlig bilulykke 13. august 1983.
Advokat Fredrik Fredriksen gjør en gestikulerende bevegelse mot Georg før han fortsetter:
- I omfang og vanskelighetsgrad er denne sak en av de største jeg noen gang har prosedert for norsk rett.

Slik startet Georgs kamp for et rettferdig erstatningsoppgjør i Oslo Byrett 13. oktober 1990. Motpart var Norsk Bilforsikring. Georg satt i medbrakt spesialstol, tilbakelent med krage om halsen og korsett om livet. Drøye to år har Georg ventet på å få saken opp for Byretten. Dagene før rettsforhandlingene hadde vært nervøse. Nå følte Georg spenningen og angsten for dommen. Han var forberedt på tøffe tre dagers rettsforhandlinger i håp og angst. Spent på om helsa tillot at han var tilstede hele tiden. Var forberedt på økende plager. Var redd for å besvime i retten.


Advokat Fredriksen beroliget:
- Gode venn! Du har godt kvalifiserte sakkyndige vitner og et berettiget, vel dokumentert erstatningskrav. Likevel kan uforutsette innspill fra motpartens advokat virke sterkt inn på domsresultatet. Intet er avgjort før dommen er på bordet.
Advokat Fredriksen gjennomgikk politidokumentene i detalj. Han beskrev omstendighetene omkring bilulykken, skademeldingen, sykehusinnleggelsen og de invalidiserende skadene Georg fikk etter bilulykken. Flere legeerklæringer dokumente skadene etter bilulykken. Georgs tragedie skal nå brettes ut i detalj for domstolen: Privatliv, helsestatus, utdannelse, yrkeskarriere og økonomi representert ved alle selvangivelser så langt bakover i tid som mulig er. Fredriksen fortsatte:
- Jeg tillater meg nå å henlede rettens oppmerksomhet på side... Her finner vi en detaljert oversikt over Carlsens utdannelse: Eksamen artium,......Vi ser av dette at Carlsen har en bredere utdannelse enn det som vanligvis inngår i en cand.philol.-grad ved universitetet: To mellomfag og ett hovedfag. Det vanlige er ett grunnfag, ett mellomfag og ett hovedfag. I tillegg til dette har Carlsen...
Fredriksen gjorde en liten pause. Tok en halspastill. Så seg omkring, som for å la "forsamlingen" fordøye opplesningen. Dommeren lyttet stille uten en mine. Han så for det meste rett fremfor seg. Av og til lot han blikket gli over de tilstedeværende. Innimellom noterte han eller streket under noe i teksten fremfor seg. Rettssalen var enkel. Gule betongvegger og fliselagt gulv. Kun det nødvendigste av innredning: Dommerens podie. Stolene på hver side av han var tomme. Her var ingen meddommere. Hans makt i denne domsavgjørelsen var suveren. Benkene til hver part var plassert på langsidene. Tilhørerstoler langs veggen motsatt dommeren. Rommet virket sterilt. Det gav ekko av advokat Fredriksens basse røst, formørket av en halsforkjølelse. Han fortsatte:
- Her finner vi også en detaljert oversikt over Carlsens yrkesbakgrunn. Alt som attenåring peilet han seg inn på journalistyrket... Vi ser av artikkelsamlingen vedlagt denne sak at Carlsen har produsert en rekke artikler på frilansbasis fra dette tidspunkt og frem til han ble skadet. Hans artikler er kommet på trykk i de fleste aviser av betydning her i landet... Han har vært vaktsjef i Morgenavisen i Bergen. En krevende og ansvarsfull jobb med varierte vaktordninger og et vidt spekter arbeidsoppgaver. Han har levert frilansbidrag til NRK-Hordaland. Da ulykken inntraff var Carlsen informasjonskonsulent i fast stilling i Statens Energi. Han tiltrådte stillingen i februar 1983.
Carlsen har også en variert praksis fra læreryrket som lærervikar i grunnskolen og ungdomsskolen. Jeg nevner...
Fredriksen la bort saksdokumentene og trakk frem arket med den håndskrevne diposisjonen for innlegget:
- Ærede rett. Denne oversikten viser et initiativ og et pågangsmot som ville gitt Carlsen svært gode forutsetninger for en solid karriere innen journalistikken, dersom bilulykken ikke hadde skjedd. Av Carlsens utdannelse og interessefelt fremgår at han ønsket å peile seg inn mot stillinger i journalistikken - som utenrikskorrespondent. Hans utdannelse er en solid bakgrunn for en journalist med interesse for utenrikspolitikk. Særlig faget religionshistorie er interessant og relevant i denne sammenhengen: Dette faget gir nemlig en grundig kunnskap om de ulike verdenskulturenes verdigrunnlag, religion og historie. Et svært godt utgangspunkt til å forstå bakgrunnen for ulike samfunns politiske situasjoner i dag. Det er nok her å nevne situasjonen i Irak, Iran og Midt-Østen-konflikten...
Advokat Fredriksen tok en pause. Han grov frem en halspastill og bladde langsomt om. Dommeren satt opphøyd i sin sorte dommerkappe på "høysetet". Over han hang riksvåpenet majestetisk og enerådende: Gul krone, løve med øks på rød bunn. På dommerens høyre kant sto advokat Fredriksen med sin sorte advokatkappe trukket over kontordressen. Hans høye, kraftige gestalt ruvet der han sto med bunker dokumenter foran seg. Han så unektelig scenevant ut. Blunket oppmuntrende til Georg gjennom brilleglassene. Han forsto Georg var nervøs. Uroen dirret i kroppen. Den satt i muskulaturen. I nakken, ryggen og leggene. Georg svettet. Satt ved Fredriksens side og hørte drønnet fra Oslos travle gater gjennom lukkede thermopanvinduer bak seg.
Overfor satt den spedbygde advokat Kjetil Pettersen. Han representerte motparten, forsikringsselskapet Norsk Bilforsikring. Den sorte kappen hans virket et nummer for stor. Pettersen så flakkende på Georg bak store hornbriller under tynn, lys hårmanke. Dette var jobben hans. Han er ansatt i Norsk Bilforsikring. Ved hans side satt to yngre aktuarer. De satt rakryggede og mimikkløse som lydige skolegutter og hørte på advokat Fredriksen.
Georg hadde møtt advokat Pettersen en gang tidligere: Et hastebrev fra advokat Fredriksen skulle leveres advokat Pettersen på Norsk Bilforsikrings hovedkontor i Oslo. Brevet måtte leveres han personlig. Georg påtok seg dette oppdraget. Det var en omstendelig prosedyre å få tak i denne advokaten. Først meldte Georg ankomst ved hovedinngangen. Ble så anvist rett etasje. Her slapp Georg ikke inn. Ny venting. Først kom en sekretær. Etter en drøy ventetid kom advokat Pettersen ut. Georg var forbauset over ikke å bli vist inn til hans kontor. Pettersen virket overrasket og brydd ved å treffe Georg ansikt til ansikt. Han beveget seg rastløst, mens han snakket:
- Jeg har selv vært ute for en trafikkulykke og hatt en liten whip-lash-skade. Jeg forstår du har det vanskelig...
Georg stusset. Hva mente han med det? Var det et uttrykk for ekte medfølelse? Eller hadde han dårlig samvittighet for den kraftige motstand han hadde gitt Georg på selskapets vegne? Eller mente han å si: "Se her, jeg er like skadd som deg. Likevel er jeg i full jobb som advokat. Altså krever du for høy erstatning." Det siste liknet tidligere erfaringer med Norsk Bilforsikrings skadebehandlere.
Advokaten takket for brevet og hastet tilbake bak den låste døren. Som om Georg var noe ubehagelig han ikke ville dvele for lenge ved.

Advokat Fredriksen kalte dommeren "ærede rett". Dette juristspråket virket fremmed på Georg. Formuleringene "jeg vil henlede rettens oppmerksomhet på", "ærede motpart" etc., gav Georg følelsen av å være medaktør i et klassisk teater. Et teater som skulle avgjøre hans økonomiske fremtid.


Georg var mentalt forberedt på å bli "brettet ut" i retten. Likevel føltes det tungt å høre sine "data" bli lest opp. Liksom en nekrolog over hans yrkesliv. Han følte seg som en utdatert vare det i etterhånd ble kranglet om prisen på: Hvor mye er Georg Carlsen verd? Den yrkesaktive karrieren er ugjenkallelig ødelagt. Hvor mye er denne karrieren nå verd i kroner? Prutingen var i full gang. Retten skal nå avgjøre hvor stort avslag Norsk Bilforsikring får på denne prisen.
Georg var glad pressekollegene ikke møtte i retten. Trolig hadde han vært så lenge borte fra presseyrket nå at han var glemt. Tilhørerbenken var nærmest tom. Tre menn satt der: En advokat, en aktuar og en venn av Georg. Georg er lettet: Det er lite lystbetont å finne erstatningssaken i avisene dagene etterpå. For Georg er dette en tragedie. Ikke tabloidunderholdning.
Advokat Fredriksen prosederte videre:
- Jeg skal ikke trette retten med unødig høytlesning, men... For å gi et inntrykk av Carlsens journalistiske arbeider tillater jeg meg nå å lese et lite utvalg fra hans frilansarbeider. Først en av hans tidligste artikler publisert i avisen Fædrelandsvennen 7. desember 1968. Fredriksen kremtet og leste...
Advokat Fredriksen så seg omkring i salen etter opplesningen. Bladde om. Tok et nytt halsdrops.
Hostet, kremtet og beklaget igjen forkjølelsen. Lot det igjen bli en liten pause:
- Jeg henleder videre rettens oppmerksomhet på at Carlsen skrev denne artikkelen alt som attenåring. Han var da tilknyttet Fædrelandsvennes distriktskontor i ... som frilans fotograf og journalistlærling ved siden av heltid skolegang på gymnas. Det har vært naturlig for Carlsen å konsentrere sin frilansvirksomhet mest om kulturstoff. Dette fordi denne type artikler ikke er så preget av det dagsaktuelle som f.eks. nyhetsstoff. Nyhetsstoff produseres oftest av avisredaksjonene selv i tillegg til NTB og andre telegrambyråer. Dette til orientering.
Advokat Fredriksen bladde videre i bind tre og forberedte høytlesning av flere artikler fra Georgs virksomhet som frilansjournalist:
- Jeg vil videre henlede rettens oppmerksomhet på Carlsens journalistiske ferdigheter ved å lese en artikkel publisert i Stavanger Aftenblad 13. september 1980. Ny opplesning.
Det gledet Georg at dommeren hadde lagt bort pennen, lent seg bakover i stolen og lyttet interessert til opplesningen. Selv om flere av artiklene fantes i de bortimot tusen sidene saksdokumenter, hadde dommeren trolig ikke tatt seg tid til å lese dem. Georg så opplesningen gjorde inntrykk. Han lurte på hva dommeren tenkte. Satt han med den nærliggende tanken: "Dette kunne også hendt meg." Eller tenkte han på egne daglige problemer. Var Georg bare et nummer i rekken av mange saker for domstolene? Rutine: "Hvor lenge skal denne advokat Fredriksen holde på? Enda en trafikkskadd." Tenkte dommeren på domsavgjørelsen? Hadde han alt utfallet av dommen i tankene? Georg ble klam ved tanken. Etter opplesningen sa advokat Fredriksen:
- Ærede rett. Dette er kun smakebiter fra Carlsens omfattende produksjon av frilansarbeider. Som vi ser av artikkeloversikten har Carlsen publisert sine frilansarbeider i aviser som: Aftenposten, Verdens Gang, Adresseavisen, Nationen, Stavanger Aftenblad, Ukebladet NÅ, Agderposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Morgenavisen med flere. Frilansproduksjonen gikk parallelt med studier og forskjellige yrkesoppdrag. På den måten hadde Carlsen opparbeid seg et navn som journalist med verdifull praksis alt mens han var under utdanning...
Underlig å høre opplesning av egne artikler og persondata i en rettssal. Georg hadde aldri forestilt seg at artiklene skulle brukes i en slik sammenheng: Trukket frem fra utklippsboken. Samlingen artikler var til bruk ved søknad på jobber. Jobber Georg nå kan glemme å søke. De er ikke for han. De tilhører en annen verden. En verden utenfor det Georg kan nå...
Georg føler seg med ett fremmed overfor sine egne artikler. Liksom de er skrevet av en annen. Situasjonen i rettsalen føltes uvirkelig. Som om han er tilskuer til et drama han ikke selv er en del av. Han føler distanse og nærhet på samme tid:
- Dette er ikke virkelighet. Kun et mareritt. Snart våkner jeg og er tilbake i mitt virkelige liv...
Den nye generalen
Høsten 1987 møtte Georg sin tidligere sjef Eirik Duus i Frognerparken. Han var på vei hjem fra sin nye jobb i Statens Energi. Duus stoppet og spurte forbauset:
- Hva gjør du her?
Georg forsto ikke hans forbauselse og svarte:
- Jeg bor fremdeles her ved parken. Liksom da jeg jobbet på informasjonskontoret i Statens Energi.
I 1983 var Duus underdirektør og leder av informasjonskontoret hvor Georg jobbet. Dessuten var han generaldirektør Sigurd Nilsens "høyre hånd". Sigurd Nilsen er nå pensjonist, fortalte Duus. Duus er nå den nye generaldirektøren.
Generaldirektør Duus var tydelig interessert i Georgs skade. Han spurte detaljert om "hvordan Georg hadde det" og når hans sak kom for retten. Georg svarte åpent og ærlig etter beste evne.
- Jeg skal følge nøye med når saken din kommer for retten, sa Duus.
Georg forsto ikke hva Duus mente med det den gang. Han trodde først det var medfølelse. Men. I løpet av samtalen var det påfallende hvor mye Duus lot til ikke å ha kjennskap til - eller ikke husket av hendelser som angikk Georg: Hva som hendte ulykkesdagen kjente Duus ikke til. At Georg ble sparket fra sin stilling i Statens Energi som følge av langt sykefravær, hadde Duus ikke kjennskap til. Den "saken" hadde han heller ikke hørt noe om, påsto han. At Georg hadde fått en hån av en "sluttattest" i 1985 signert informasjonsjef Stadheim: Det kjente Duus heller ikke til. Georg undret seg.
Dette var et ubehagelig møte for den nyutnevnte generaldirektøren. Eirik Duus foreslo den gang at Georg skulle delta på hovedstyrebefaringen hvor han ble skadd. "En nyttig og lærerik tur", sa Duus før avreisen. Ingen visste da det fatale utfallet tjenestereisen skulle få for Georg. Georg fulgte Duus' velmente råd og takket ja til å delta på tjenestereisen. Liksom flere andre tjenestereiser før denne. Etter ulykken baktalte Duus Georg overfor bedriftslegen. Utviklingen siden den gang har vist at Georg ikke simulerte syk, slik Duus da antydet overfor bedriftslegen. Georg unnskyldte Duus den gang. Fordi Duus ikke selv deltok på tjenestereisen. Han hadde derfor ikke førstehåndskunnskap om hendelsesforløpet. Men. Han burde kjent Georg relativt godt etter et halvt års nært samarbeid. Han burde husket Georgs innsatsvilje og iver i jobben. De samarbeidet tett om utredningen "Profiléring av Statens Energi - om informasjonstjeneste og markedsføringstiltak": Den Georg førte i pennen, men som Duus hadde stor egeninteresse av og offisielt overansvar for. Georg jobbet dag og natt med denne utredningen. Det var den mest kreative og interessante del av Georgs oppgaver i denne jobben. Ofte kunne han sitte oppe det meste av natten, mens han hadde inspirasjonen. Det visste Duus.
En god venn ba Georg gire ned arbeidstempoet under utredningen: Vennen sa:
- "Det er ikke slik man jobber i staten. Du har intet igjen for det."
Da ulykken skjedde, hadde Georg sendt sitt andre utkast til "høring" hos sentrale personer i organisasjonen. Utredningen tellet rundt hundreogfemti tekstbehandlede A4-sider. Men. Etter bilulykken ble Georg nektet overtidsbetaling for sin ekstra innsats med utredningen.
Eirik Duus var i praksis øverste leder for informasjonskontoret den gang. Georg ville helst tro at Eirik Duus ble feilinformert om bilulykken i 1983. Men. Det er vanskelig å tro det. Fordi han var alltid så godt orientert...
Generaldirektør Duus fortalte at direktør Frans Erstad var død.

Januar 1992 sendte advokat Fredriksen et høflig brev til generaldirektør Duus. Fredriksen ba om en "normal" sluttattest til Georg som dokumentasjon i retten. Anledningen var forberedelser i erstatningssaken mot Norsk Bilforsikring for Eidsivating lagmannsrett. I brevet varslet advokat Fredriksen at han ville ringe generaldirektør Duus i sakens anledning. Advokat Fredriksen fikk ikke telefonkontakt med generaldirektør Duus. Generaldirektør Duus var "travelt opptatt". Svar fra Statens Energi kom i brevs form, signert generaldirektør Duus. Svaret fikk advokat Fredriksen til å utbryte:


- Det er det verste og råeste jeg har opplevd i min lange praksis. Hva slag organisasjon er dette?
Georg leste brevet. Gav det tilbake til advokat Fredriksen. Georg var i sjokktilstand og kunne ikke svare. Fredriksen så reaksjonen. Han sa:
- Dette er ikke bra for blodtrykket ditt. Vi glemmer brevet. Slikt har vi ikke bruk for.
Georg hadde trodd det var slutt på djevelskapen fra Statens Energi. Han hadde jobbet seg gjennom avmakt, hat og frustrasjon i forhold til denne organisasjonsledelsen og de impliserte personer. Trodde han hadde nøytralisert disse følelsene nå og fått fred. Men. Det var fortsatt krigstilstand. Dette var et klart signal fra generaldirektør Duus. Han ønsket ikke å hjelpe Georg i kampen for et rettferdig erstatningsoppgjør mot Norsk Bilforsikring. Det kunne bety at han fortsatt var i forsvarsposisjon på Statens Energis vegne. Angstbiter. Nå forsto Georg mer av samtalen i Frognerparken i 1987: Hvorfor generaldirektøren ville følge nøye med når saken kom for retten: Statens Energiledelsens oppførsel i forbindelse med ulykken kunne bli kjent hvis det ble presseomtale. Duus hadde på en vennlig måte lirket viktige opplysninger ut av Georg da de møttes i Frognerparken.
Brevet fra generaldirektør Duus varslet: Duus hadde sin motoffensiv klar: Fabrikert, løgnaktig og negativ omtale av Georg som person og yrkesutøver. Forvrengning av de faktiske forhold. Den fabrikkerte omtalen i brev fra Duus til advokat Fredriksen, var angivelig i form av sitat fra uttalelse fra informasjonssjef Stadheim. Uttalelsen var datert bakover til en dato før ulykken. Dette for å dekke over de sanne motiver: Å slå hardt tilbake om Georg lekket til pressen. Duus hadde gitt sitt varsel: Han var kampklar. Han var i beredskap. Han hadde en hel organisasjon i sin makt i denne kampen. Han hadde alliert seg med Georgs andre fiende: Norsk Bilforsikring. Derfor var informasjonsjef Stadheim innkalt til å vitne for Norsk Bilforsikring da saken kom for Oslo byrett.
Georg var naiv som tidligere trodde Duus var en real fyr. Generaldirektør Eirik Duus er åpenbart like etisk skrupuløs som reisefølget ulykkesdagen: Han overtok stafettpinnen etter sin forgjenger Sigurd Nilsen. Duus tilførte Georg nå et nytt dolkestøt. Georg kunne ikke slå tilbake nå. Tiden var ikke inne. Vil han noen gang kunne slå tilbake?
Den farligste fiende er den resurssterke: Den du ikke tror er fiende. Bak en vennlig fasade. Bakfra ...
Georg forklarte senere advokat Fredriksen hvordan han oppfattet brevet fra Statens Energi. Advokaten lyttet interessert og sa:
- Jeg ble like sjokkert som deg. Nå forstår jeg sammenhengen bedre: Generaldirektør Duus i Statens Energi er redd deg. Vi skal ta oss av han og Statens Energi når saken mot Norsk Bilforsikring er ferdig. Til da: Glem Statens Energi.
- Glemme?
Vil advokat Fredriksen stå ved sitt ord når erstatningssaken er avsluttet?
En episode fra 1983 i Statens Energi's bedriftskantine står nå klart for Georg. Georg lunchet en dag sammen med bl.a. Duus som da var underdirektør. Samtalen kom inn på en ansatt som hadde rettet kritikk mot ledelsen i den interne bedriftsavisen. Duus sa da med sitt vante, lune smil bak honbrillene:
- Jeg har merket meg dette. Det virker som om denne mannen har for lite å gjøre på jobben. Det må jo være trist for han. Jeg skal sørge for at han får mer å gjøre.

Yüklə 1,11 Mb.

Dostları ilə paylaş:
1   ...   5   6   7   8   9   10   11   12   ...   17




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©www.genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə