Holdningers plass I sosialpsykologien



Yüklə 62,97 Kb.
tarix21.06.2018
ölçüsü62,97 Kb.
#50666

Holdningers plass i sosialpsykologien



  • "...perhaps the most theorized and researched concept in social psychology" (Augustinos & Walker, 1995 s. 5).

  • En forutsetning for å studere holdninger er at vi må forvente å finne en systematisk sammenheng mellom folks holdninger og deres atferd. Om dette mangler, vil ikke holdninger være av interesse.

  • I den grad vi finner slike systematiske sammenhenger kan vi på faglig grunnlag både forutsi og påvirke framtidig atferd via holdninger.

  • Vi er opptatt av å definere holdninger, deres struktur, måling av holdninger, holdningers funksjoner, hvordan de dannes og endres og spesielt forholdet mellom holdninger og atferd.

Holdninger = psykologisk tendens



  • En holdning defineres som en psykologisk tendens som uttrykkes ved å evaluere en bestemt enhet med noen grad av å like eller mislike (Eagly & Chaiken, 1998 s.269).

  • Holdninger uttrykkes via evaluerende responser, positive eller negative, av mennesker, objekter og idéer.

Tre klasser av evaluerende responser



  • Evaluerende responser rettet mot holdningsobjektet kan være a) affektive (like/mislike), b) kognitive (uttrykker viten/tro om objektet) og c) atferdsmessig (ytre atferd folk viser mot holdningsobjektet).

  • Holdninger kan baseres på en dimensjon; pga. manglende samsvar mellom affektive, kognitive og atferdsmessige responser, så har en forsøkt å definere holdninger som endimensjonale. Kun den affektive komponenten ses som relevant, slik at holdninger defineres som i hvilken grad en liker eller misliker et holdningsobjekt (mennesker, objekter og idéer)

Kognitivt baserte evaluerende responser



  • Slike holdninger baseres hovedsakelig på folks tanker, antakelser og tro (“beliefs”) om egenskaper ved holdningsobjektet. Det folk opplever at de “vet” om objektet.

Affektivt baserte holdninger



  • Baseres hovedsakelig på folks emosjoner (følelser) og verdier knyttet til holdningsobjektet

  • Fellestrekk ved affektive holdninger:

  • de stammer ikke fra rasjonelle vurderinger av holdningsobjektet

  • de ledsages ikke av logikk

  • de knyttes ofte til folks verdier, og forsøk på å endre folks holdninger utfordrer i så fall deres verdier

Atferdsmessig baserte holdninger



  • Baseres på folks persepsjon av egen tidligere atferd og handlinger (oppførsel) i forhold til et gitt holdningsobjekt

  • Forutsetter at opprinnelig holdning til holdningsobjektet er:

1) svak eller ambivalent

2) at det ikke er andre plausible forklaringer på egen atferd enn å tolke at det må være ens egen holdning som førte til atferden.

Holdningers funksjoner



  • Kunnskapsfunksjon en holdning kan fungere som et skjema, en måte å strukturere verden på slik at den gis mening - øker vår forståelse

  • Sosial tilpasning - en passende holdning kan tillate oss å identifisere oss med og oppnå anerkjennelse fra omgivelsene

  • Egoforsvar - en holdning som reflekterer en persons uløste problemer, som undertrykt aggresjon eller frykt for å miste status, har en egoforsvarende funksjon

  • Uttrykk for verdier - å uttrykke holdninger er en måte å få fram verdier på - medfører gjerne sosial belønning

Forholdet mellom holdninger og atferd



  • Alt.1: Holdninger er en av flere årsaker til atferd - fokus på forholdet mellom holdninger, normer, intensjoner, evalueringer og atferd

  • Alt. 2: Noen holdninger predikerer atferd, mens andre gjør det ikke. Hvordan skille mellom disse holdningene?

  • Alt. 3: Forholdet mellom holdninger og atferd er konsistent, men bare for noen typer mennesker

Forholdet mellom holdninger og atferd



  • Historisk: fra 1935 til 1970 var det liten sammenheng. De tidlige forskerne mistolket innholdet og betydningen av holdningsbegrepet. Holdninger er prediktorer for GENERELL atferdstendens (pos./neg.)

  • Vanskene med å predikere atferd fra holdninger skyldes bl.a.:

  • 1) Effekten av andre påvirkningskilder som holdninger konkurrerer mot

  • 2) Holdninger blir ikke målt presist nok

  • 3) Atferd blir ikke målt presist nok

  • 4) Holdninger og atferd blir ikke målt på samme presisjonsnivå, f.eks.:

  • Holdning til fødselskontroll (FK) kor. .08 med faktisk bruk av FK-piller

  • Holdning til FK-piller kor. .32 med faktisk bruk av FK-piller

  • Holdning til bruk av FK-piller kor. .53 med faktisk bruk av FK-piller

  • Holdning til bruk av FK-piller de neste to årene kor. .57 med faktisk bruk

Holdninger og spontan atferd



  • Ved spontan atferd vil vi handle i samsvar med lett tilgjengelige holdninger (“lett tilgjengelig” viser til styrken på forholdet mellom et objekt og ens holdning til objektet (Fazio 1990, 1995))

  • Hvis holdningen er vanskelig tilgjengelig, vil selve situasjonen få størst betydning for hvilken atferd som velges

Holdninger og viljestyrt/planlagt atferd



  • Theory of reasoned action (Fishbein & Ajzen 1975/77). Gjelder viljestyrt (og derved bevisst) atferd

  • Ved planlagt atferd (i praksis nærhet i tid) ser en at holdningen til den spesifikke atferden og subjektive normer sammen har innvirkning på intensjonen om å utføre atferden, som i sin tur predikerer selve atferden

  • I sin Theory of planned behavior tar Ajzen (1988/91)med individets persepsjon av egen kontroll i situasjonen. Ajzen kaller det “perceived behavior control” - altså mestringsforventninger i Banduras termer

Teorien om planlagt atferd (Ajzen 1991)

Theory of planned behavior – empiri



  • Ajzen (1991) oppgir en gj.sn. multippel korrelasjon på 0,71 (= 50%) mellom variablene i TPB og atferdsintensjon.

  • I en metaanayse fant Sheppard et al. (1988) korrelasjoner mellom intensjon og atferd i hele spekteret mellom 0,10 og 0,94.

Theory of planned behavior – empiri



  • Sutton (1998) oppsummerer funn fra oversiktsartikler / metaanalyser hvor han viser at TRA og TPB modellene predikerer mellom 40 og 50 % av variansen i intensjon, og mellom 19 og 38 % av variansen i atferd.

  • Det var bedre prediksjon av variansen i atferd når både intensjon og persipert atferdskontroll var med (23-34%) enn når bare intensjon ble brukt (20-22%).

Variasjoner på kor. mellom intensjon-atferd



1. Intensjoner kan endres

2. Intensjoner målt i spørreskjema er foreløpige hos noen

3. Ikke kompatible mål på intensjon og atferd

4. Ulike skalaer - hvor sikker vs. antall ganger siste mnd.

5. Ulikt antall svarkategorier

6. Tilfeldig målefeil - svak reliabilitet

7. Begrenset range/varians i intensjon og atferd

8. Om marginalfordelingene til målene ikke passer

9. Intensjoner er ikke tilstrekkelig årsak til atferd

Dannelse og endring av holdninger



  • Sosial læring - observasjonslæring (modellæring) og forsterkning

  • Klassisk betinging - oppstår gjennom assosiasjoner, når et stimulus som utløser en emosjonell respons gjentatte ganger kobles med et nøytralt stimulus (som ikke utløser en emosjonell respons), så vil det nøytrale stimuluset etterhvert utløse liknende emosjonelle responser som det første stimuluset.

  • Ved instrumentell betinging så kreves det en respons av individet før atferden eventuelt kan bli forsterket. Frekvensen som en gitt respons skjer med vil øke når den følges av positive konsekvenser (f.eks. oppmerksomhet, ros, vennskap,) eller avta om den følges av negative konsekvenser (fjerner oppmerksomhet eller tilfører negative konsekvenser/straff).

Holdningsendring via overtalelser; Yale



  • Yale attitude change approach - innenfor Yale tradisjonen (Hovland, Janis & Kelley, 1953) har en vært opptatt av å studere kilden, budskapet og mottakeren ved overtalelse. Hvem sier hva til hvem er det som styrer i hvilken grad effektiv holdningsendring finner sted.

  • Innenfor denne tradisjonen studerer man holdningsendringer som avhengige variabler, dvs. hvordan ulike forhold påvirker holdninger

  • Petty og Cacioppo (1981) kalte denne tilnærmingen for “message learning approach” og de fokuserte på virkningen av atferdsendring som fire klasser av uavhengige variabler; Kilden, budskapet, mottakeren og kanalen.

Best KILDE for å oppnå holdningsendring:



  • En kompetent eller pålitelig og tillitsvekkende kilde

  • Når vi liker kommunikasjonskilden (attraktivitet, har likhetstrekk med mottaker av budskapet). Attraktive kilder (modeller i reklame) gjør at gode argumenter får større innvirkning

Om forhold ved BUDSKAPET



  • Budskap som ikke ser ut til å ha til hensikt å påvirke, virker best

  • Mest forståelig budskap påvirker mest

  • Antall argumenter har ikke klar sammenheng med holdningsendring

  • det bør gis en ensidig presentasjon når mottakere støtter ditt syn, og motsatt - når andre er uenige med din posisjon, så oppnås mest holdningsendring ved å få fram argumenter både for og imot, og så imøtegå argumentene du er imot (motstår mot-propaganda lettere)

  • Påvirker mest når en snakker rett før motstanderen “primacy effect” og det går tid etter andremann før mottaker må må gjøre seg opp noen mening. Men når det går tid mellom talerne som fremmer ulike syn og mottakere må bestemme seg rett etter siste taler gjelder en “recency effect”, altså best å være siste taler

Fryktappell i BUDSKAPET - virker det?



  • Budskap som gir høy frykt virker under noen betingelser og hemmer holdningsendring under andre betingelser (Rogers 1983)

  • må overbevise mottakerne om at problemet er alvorlig

  • at mottakerne er sårbare (kan rammes)

  • at anbefalingene i budskapet virker effektivt forebyggende

  • at mottakerne er i stand til å gjennomføre det som anbefales

  • Mottakere kan serveres for sterkt fryktbudskap slik at de går i forsvarsposisjon og benekter at det finnes en reell fare (f.eks. ved å røyke). Klarer dårlig å tenke rasjonelt og holdningsendring hemmes.

Virker trusler om strenge straffer?



  • Vi følger en del lover og regler fordi det er straffbart å bryte dem. F.eks. er hjemmebrenning ulovlig, og endel flere ville nok brent eget brennevin dersom det ikke var ulovlig og en visste at en ikke kunne bli tatt og idømt straff.

  • 6-åringen som mobber (og skader?) sin 4-årige bror - hvordan kan foreldre stoppe mobbingen?

  • Trussel om sterk straff virker så lenge faren for å bli tatt er der, men det er bare en ekstern grunn - liten effekt når foreldre er ute av syne

  • Trussel om mild straff virker også så lenge foreldre er kontrollører, men dissonans fører til at den milde trussel blir for liten grunn for 6-åringen som ikke slår, og han vil trolig internalisere i større grad.

MOTTAKER faktorer



  • Yale gruppen identifiserte tidlig at utdannelse var en personfaktor som spilte en rolle. De fant at høyt utdannede mottakere ble mer overbevist av et budskap enn folk med mindre utdannelse.

  • Blant de med høy og lav intelligens er holdninger vanskeligere å endre enn blant de med middels intelligens. Det antas å eksistere en omvendt u-kurve mellom IQ og hvor lett holdningsendring skjer

  • Generelt er ikke mennesker konsistent vanskelige eller enkle å overtale. Men ulike typer budskap påvirker ulike typer mennesker i ulike situasjoner

  • Eagly: Minimale kjønnsforskjeller - kvinner litt lettere å påvirke

  • Påvirkning har størst langtids effekt blant ungdom i slutten av tenårene og tidlig i 20-årene.

Faktorer ved KANALEN budskapet går i



  • Ansikt til ansikt overlevering av budskapet er i utgangspunktet mer effektivt enn mediabrakt budskap

  • Kostnadseffektivt å nå mange via TV og endre noen få av disse i forhold til å snakke med noen få, selv om større andel av de en snakker med vil kunne endres

  • Enkle budskap er mer effektive når de sendes audiovisuelt, mens vanskelige og sammensatte budskap er trolig bedre å formidle i skriftlig form, slik at mottaker får anledning til å fordype seg

  • I praksis ønsker en å bruke flere kanaler i holdningskampanjer.

Dual-process tilnærming til holdningsendring



  • Elaboration likelihood model (Petty & Capocio 1986) og Heuristic-systematic model (Chaiken et al., 1989) (2 nesten like modeller)

  • To-trinns modellene viser til to ulike måter holdningsendring skjer, dels basert på persepsjon av argumenter i budskapet og dels påvirkes holdningene av mer irrelevante aspekter (perifer):

  • 1. Sentral vei til overtalelse (gode argumenter) - karakterisert av en nøye, systematisk bearbeiding (elaborering) av relevant informasjon

  • 2. Perifer vei til overtalelse - enkle personlige metoder brukes til rask og effektiv (men ikke nødvendigvis korrekt) evaluering av budskapet. Mottaker reflekterer ikke over innholdet i budskapet, men påvirkes av overflatiske faktorer. Andre forhold enn relevant informasjon styrer.

Hvordan motstå forsøk på holdningsendring



  • Når verdiene som ligger under holdningene blir forsterket / styrket

  • Vi kan “vaksineres” mot holdningsendring gjennom å få argumenter både for og imot på forhånd

  • Når en har direkte erfaring med holdningsobjektet er holdningene generelt lettere tilgjengelig, er mer stabile over tid og er mer forpliktende (Fazio og Zanna, 1981)

Festinger og Bem



  • Vi har behov for å bevare et positivt selvbilde. Derfor rettferdiggjør vi handlinger. Dette behovet er sterkt styrende for menneskelig atferd.

  • Festingers kognitive dissonansteori og Bems selvpersepsjon

Bem - selvpersepsjons teori



  • Vi lærer våre egne holdninger å kjenne på samme måte som vi oppfatter andres - ved å observere atferd og ta hensyn til betingelsene rundt atferden.

  • Bem er uenig med Festinger i at folk har et behov for kognitiv balanse - kulturspesifikt behov blant akademikere.

  • Holdninger følger av atferd

  • Indre vs. ytre motivasjon

Kognitiv dissonans (Festinger 1957)



  • Når en oppfatter at to eller flere av ens kognisjoner er inkonsistente, så skapes en indre tilstand av kognitiv dissonans

  • Festinger definerer kognisjon som kunnskap, mening og tro om omgivelsene, en selv og om ens atferd.

  • Dissonans skjer egentlig mellom en kognisjon og en annen kognisjon. Det inkluderer i praksis også mellom kognisjon og atferd og mellom atferd og atferd, siden vi er bevisst (vet om) vår atferd.

Kognitiv dissonans (Festinger 1957) forts.



  • Teorien ble fremmet for å gjøre rede for den indre tilstanden mennesker opplever når to eller flere av deres kognisjoner ikke er konsistente, altså ikke i overensstemmelse.

  • Den indre tilstanden av kognitiv dissonans kan sammenliknes med en tilstand av psykologisk spenning, som i likhet med driftstilstander som skyldes sult og tørst, trenger å bli redusert

  • … har mye felles med balanse el. kognitiv konsistens teori, men dissonans oppfattes å ha en størrelse, avhengig av viktigheten av kognisjonene.

  • Forskning har vist at dissonans har størst effekt når vi utfører en handling eller oppfatter noe som truer vårt selvbilde

  • Generelt kan en si at dissonans oppstår når vi gjør noe som får oss til å føle oss latterlige, tåpelige eller umoralske

Reduksjon av dissonans



  • Tilpasse vår atferd til slik vi tenker om oss selv

  • Rettferdiggjøre vår atferd ved å endre viktigheten til de eksisterende dissonante (plagsomme) kognisjonene

  • Rettferdiggjøre vår atferd ved å tenke nye konsonante tanker som “legges til i regnskapet vårt”

Praktisk reduksjon av kognitiv dissonans



  • Praktisk står for at det virker, ikke at det er rasjonelt og logisk

  • Festinger-Carlsmith (1959) 1$ vs. 20$ for å lyve om at eksperimentet de deltok i var morsomt

  • Dissonans inntreffer alltid etter at viktige avgjørelser er fattet

  • Endrer preferanser som følge av valg som er tatt

Kognitiv dissonansteori – oppsummert



  • En negativ driftstilstand oppstår når vi har inkonsistens mellom ulike holdninger eller mellom atferd og holdning

  • Ubehaget motiverer oss til å gjøre noe for å redusere inkonsistensen. Enten ved å

1) endre atferd,

2) endre holdning eller

3) innta en ny holdning

Motivasjon



  • Kognitiv dissonansteori er langt på vei en motivasjonsteori, dvs. at ubehag og uro (arousal) får personen til å endre atferd og holdninger.

  • Spørsmålet er så, stemmer dette - er det empirisk belegg for å si at kognitiv dissonans fører til ubehag og uro?

  • Ja, Zanna og Cooper støttet dette i et eksperiment i 1974

Zanna og Coopers (1974) aktiveringsforsøk

Noen måter å måle holdninger



  • Thurstone skala - påstander skalert med “likeverdige” intervaller fra det helt positive til det helt negative

  • Likert skala - påstander med en standardisert introduksjon (finnes ikke riktige eller gale svar) der en skal fylle ut grad av enighet eller uenighet for hvert ledd i faste svarkategorier (ofte 5-7 svarbokser)

  • Semantisk differensial skala - en evaluerende bipolar skala, hver påstand vurderes i forhold til en rekke par av motsatte adjektiver

  • Fysiologiske mål

  • Atferdsobservasjon

  • “Bogus pipeline”

Se sidene 23-88 i Eagly og Chaiken 1993 for en oversikt

Attribusjon



  • Sosial persepsjon

  • Tolkninger om egne og andres emosjoner (følelser), disposisjonelle trekk (personlighet) og motiver som trekkes lenger enn observerbar informasjon i atferd

  • Modeller for hvordan vi attribuerer - Heider; Jones & Davis; Kelley; og Weiner

  • Mye forskning knyttet til feil vi gjør når vi attribuerer; fundamental attribusjonsfeil, aktør-observatør effekt, ego-forsvarende tendenser mv.

  • Attribusjon på gruppenivå i tillegg til individnivå

Sosial persepsjon



  • Persepsjon: oppfatning - iakttakelse

  • Sosial persepsjon handler om hvordan vi danner oss inntrykk av og trekker slutninger om andre

  • Vi får relevant informasjon via mange kilder

  • Vår plassering av andre i kategorier påvirker hvordan vi attribuerer

Motiver for atferd – attribusjon



  • Motivasjon handler om hvilke indre drivkrefter som førte til den observerbare atferden - hvorfor gjorde hun som hun gjorde?

  • Attribusjonsteorier beskriver måten mennesker forklarer årsaker for egen og andres atferd.

Hvordan folk attribuerer – modeller



  • Heiders (1958) indre eller ytre attribuering

  • Jones og Davis (1965) om når vi attribuerer årsaker for atferd til andres personlighetstrekk

  • Kelleys (1973) kovariasjons modell

  • Weiner (1986) om emosjoner knyttet til tolkning av egne og andres prestasjoner

Heiders modell for attribusjon (1958)



  • Ikke sanne årsaker, men hvordan vi oppfatter og forstår oss på andres atferd

  • Attribuering av årsak for atferd til indre (person) versus til ytre forhold (situasjonspress)

Eks.: En venn stryker til en eksamen

Jones & Davis: Correspondent inference theory



  • Teori om at observatørens vurderinger om årsaker for aktørens atferd skyldes (korresponderer med) spesifikke personlighetstrekk

  • Vi attribuerer mer til indre årsaker når følgene av en persons atferd fører til 1) få observerbare effekter og 2) når atferden er uventet

Begrensninger og kritikk av teorien



  • Vi attribuerer personlighetstrekk også uten viljestyrte handlinger

  • Vi attribuerer også til personlighet ved atferd som stemmer med sosiale forventninger

  • De fleste studier har ikke målt årsaksattribuering direkte - det å tillegge folk et personlighetstrekk er ikke det samme som å måle hva folk tror er årsaken til atferden

Kelleys kovariasjons-modell (1973)



  • Hvilken informasjon benytter folk for å komme fram til en kausal attribusjon? Attribusjon ses som en rasjonell informasjonsbearbeiding

  • Kelley fokuserer på kjennskap til atferd hos den/de impliserte over tid, ikke på enkeltepisoder mellom observatør og aktør

  1. Kovariasjonsprinsippet og 2) konfigurasjon



  • 1) baseres på konsistens, konsensus og tydelighet

  • høy konsistens (gjør det hver gang) og

  • lav konsensus (ingen andre gjør det) og

  • lav tydelighet (gjør det mot alle) gir person-attribuering

  • 2) brukes når vi bare har en observasjon og må bruke tidligere livserfaring får å attribuere. Kelley mener vi har bygd opp kausale skjema for hvordan ulike forhold ofte samvarierer

  • Avskrivningsprinsippet og oppskrivningsprinsippet

Implisitte personlighetsteorier



  • Vi bruker personlighetsteorier som er kultur-spesifikke (dvs. lærte) til å fylle hullene og danne inntrykk av andre mennesker

  • I vestlige og asiatiske land finnes det litt ulike slike implisitte personlighetsteorier

  • f.eks.den kunstneriske typen som brukes i vesten vs. en shi gú type som brukes av kinesere

Bruk av implisitte personlighetsteorier



  • I vage og flertydige sosiale situasjoner

  • Tilgjengelighet og priming er med på å styre vår fortolkning av situasjonen

Weiners attribusjonsmodell (1986)



  • Folk vurderer i hvilken grad de har lyktes/mislyktes med bestemte aktiviteter - og svaret fører til generelle positive eller negative emosjoner

  • Oppnådd brukbar krysskulturell empirisk støtte, spesielt knyttet til vurderinger av suksess og fiasko

  • Tre kilder for å vurdere årsakene for suksess/fiasko:

  • Skyldes resultatet indre eller ytre forhold

  • Er årsaken stabil eller ustabil

  • Er årsaken innenfor eller utenfor egen kontroll

Den fundamentale attribusjonsfeilen



  • Vår tendens til å overvurdere indre årsaker og undervurdere ytre årsaker for den observerte atferden

  • Den ultimate fundamentale attribusjonsfeilen kalles det når samme tendens gjelder for grupper

Hvorfor attribuerer vi ikke så mye feil om oss selv



  • Perseptuell nærhet (salience) - for aktøren er situasjonen mest tydelig, for observatøren er aktøren tydeligst

  • Vi har mer tilgjengelig informasjon om oss selv enn om andre - vi kjenner egen atferd over tid og egne følelser i situasjonen

  • Språkforskning: Mer disposisjonsfikserte om andre, mindre om oss selv - mer konkrete verb om oss selv, mer abstrakte evaluerende adjektiv om andre

Motivasjonelle grunner til forsvarsattribusjon



  • Selvrettferdiggjørende attribuering (situasjonen styrte ved fiasko og personen ved suksess)

  • Forsvarer oss selv mot å se at vi er sårbare og at også vi kan komme til å dø eller bli alvorlig syke

  • Urealistisk optimisme - gode ting skjer en selv, mens andre får sparken eller blir skilt etc.

  • Troen på en rettferdig verden - ”blaming the victim” - voldsofre og voldtektsofre osv. har selv skylden

Mer om feilattribuering



  • Aktør-observatør effekten: Tendensen for observatører til å attribuere andres handlinger til disposisjonelle forhold og for aktører til å attribuere egne handlinger til å være styrt av situasjonelle forhold

  • False-consensus effekt: vi overvurderer graden andre er enige i våre meninger - projiserer våre meninger til andre

  • Er alle bedre enn gjennomsnittet?

  • Selvsentrert tendens: overdriver betydningen av egen innsats på bekostning av de en skulle delt æren med

Hvorfor blir inntrykket av andre feil?



  • Situasjonsfaktorer overses

  • Vår bruk av implisitte personlighetsteorier - kognitive skjema -for å fylle ukjente trekk ved folks personlighet

Overdreven tro på attribuering



  • Riktig i spesifikke situasjoner som er aktuelle, men vi får ikke korreksjon fra ukjente situasjoner (Dr. Jekyll and Mr. Hyde)

  • Selvoppfyllende profetier (“feilen blir sann”)

  • Andre er enige i attribusjon (som er feil)

Hvor riktige er våre inntrykk av andre?



  • Vi overvurderer hvor gode vi er til å danne korrekte inntrykk av andres personlighet

  • Men vi er ganske korrekte i vår sosiale persepsjon. Mesteparten av tiden gjør vi det meget bra. Vi er godt tilpasset å lese og tolke non-verbale signaler

Til slutt kan vi gjenta at:



  • Sosial persepsjon handler om hvordan vi danner oss inntrykk av og forstår oss på andre mennesker

  • Attribusjonsteorier beskriver hvordan vi går fram når vi bestemmer oss for årsakene til egne og andres handlinger

  • Den fundamentale attribusjonsfeilen viser til vår tendens til å overdrive personfaktoren og undervurdere situasjonspress når vi evaluerer hvorfor folk oppførte seg som de gjorde

Konformitet og lydighet



  • Konformitet: endringer i atferd som skyldes virkelig eller innbilt gruppepress (Moghaddam, 1998)

  • Motsatt av antikonformitet, som er et aktivt forsøk på å motsi gruppepress og oppføre seg “motsatt”.

  • Uavhengighet er atferd som ignorerer gruppepress og normer

  • Lydighet: endringer i atferd som skyldes at folk følger instruksjoner fra autoriteter

Milgram (1974) skiller de to begrepene slik:

Stanley Milgrams lydighetseksperiment



  • Viser lydighet når det både finnes eksperter som “vet bedre” i kombinasjon med normpress.

  • To aspekter ved prosedyren bidro også til den høye graden av lydighet:

  • Forsøkspersonene følte seg ikke personlig ansvarlige

  • Det var en gradvis opptrapping av både sjokkene og ordrene som ble gitt

  • Lydighetsprosenten varierer stort mellom ulike land - lavest i Australia og England (15-40%). Jordan omtrent som Milgrams resultater. Spania, Østerike, Tyskland, Nederland, Italia fikk høyere lydighetstall (80-92%) (fra Smith & Bond, 1993)

Hvorfor og hvordan blir vi konforme



  • Tilpasning til omgivelsenes utfordringer - overlevelse både for individet og for arten

  • Påvirkes dels via 1) informasjon basert på andres oppførsel og 2) dels fra felles regler i sosiale normer

Informativ og normativ påvirkning



  • Grupper påvirker sine medlemmer på disse to måtene. Relativ betydning av dem varierer fra situasjon til situasjon

  • Om vi blir konforme pga. hva andre vil synes om oss (normativ), så endrer vi vår ytre (offentlige) atferd, men vi blir ikke overbevist

  • Men når vi har tillit til informasjonen, så endrer vi også vår private overbevisning

Hvordan informasjon påvirker konformitet



  • Vi søker aktivt og bruker informasjon basert på andres oppførsel til å rettlede vår egen atferd

  • Blir konforme fordi vi antar andres tolkninger av en uklar situasjon er mer korrekt enn vår egen

Sherif og den autokinetiske effekten (1936)



  • Eksperiment der personer ble plassert alene eller i små grupper i et helt mørkt rom. På 5 meters avstand ble et stille-stående lys presentert for dem. Hvor mye beveget lyset seg?

  • Når alene, så utvikles en personlig norm

  • I grupper styrer gruppenormen - kan manipuleres

Median estimert bevegelse av lyspunktet under både alene og gruppe betingelser i Sherifs (1935) studie av normdannelse

Når påvirkes vi til konformitet av informasjon



  • Når situasjonen er uklar eller flertydig

  • Desto mer usikker du er desto mer vil du stole på andre

  • Når situasjonen oppleves som en krise, og vi må handle raskt

  • Når andre personer er eksperter - vi vet de har mer informasjon enn vi har

Kan vi motstå konformitet fra informasjon



  • Det er alltid noen som motstår konformitet til det de synes er gal sosial informasjon - en stoler på egen kunnskap og moral

  • Sjekker aktivt annen informasjon

Sosiale normer



  • Def.: De implisitte eller eksplisitte reglene en gruppe har for hva som er akseptabel oppførsel, verdier og forestillinger for medlemmene (Deutsch & Gerhard, 1955; Kelley, 1955)

  • Selv små normbrudd kan oppleves som veldig ubehagelig

  • Milgram (1992) om folk som bryter sosiale normer og ber andre reise seg på t-banen i New York slik at de kan få plassen

  • Gå inn i midten av en billettkø

  • Normer opererer på svært mange sosiale livsområder; f.eks. spisevaner, kroppsbilde, hobbier, moter, omgangsform...

Normativ sosial innflytelse



  • Asch (1956) studerte slik påvirkning i en serie eksperimenter (N=123)

Når virker normativ sosial påvirkning?



  • Latané (1981) hevder i sin sosiale påvirkningsteori at sosial påvirkning avhenger av:

1) styken (viktigheten av gruppen for deg);

2) gruppens nærhet (til deg i tid og rom når påvirkning skjer)

3) antallet personer i gruppen (bør være minst 3-4 andre)

  • Når de andre gruppemedlemmene er innbyrdes enige

  • Kulturtilhørighet (nordmenn mer konforme enn franskmenn)

  • Bestemt personlighetstype? - uklare forskningsfunn - f.eks. viser nyere forskning at kvinner ikke er mer påvirkbare enn menn, selv om en lenge trodde det

Betydningen av antall personer som sier seg uenig med forsøkspersonen (FP), for andel feil FP gjør (Asch 1955)

Minoritetspåvirkning



  • Generelt vil minoritetspåvirkning være størst når den kommer fra et medlem i gruppen

  • Moscovici (1985) hevder at minoriteter utøver sin påvirkning ved å innta en konsistent og urokkelig posisjon

  • Hollander (1960) mener derimot at minoriteter først bør tilpasse seg majoriteten og så avvike for å oppnå å påvirke majoriteten

Compliance - følger andres uttrykte ønsker



  • Ubetenksomhet - følger internaliserte sosiale normer uten bevisst refleksjon

  • “door-in-the-face” teknikk, der en blir bedt om noe stort først, som en avviser og så, for å følge en gjensidighetsnorm, blir en enig når en etterpå blir bedt om noe lite - dårlig på sikt

  • “foot-in-the-door” teknikk, der en blir bedt om noe svært lite, og så føler en seg forpliktet til å følge opp med å si seg enig i noe mer etterhvert - best langtidseffekt med fortsatt støtte.

Informativ og normativ påvirkning



  • Handler om 2 hovedmåter folk endrer atferd som følge av reell eller innbilt påvirkning fra andre

  • informativ påvirkning - når vi tror andre vet best og vi selv er usikre - og vi aksepter/tror virkelig på informasjonen

  • normativ påvirkning - når vi tilpasser oss en gruppenorm for å bli akseptert av gruppen - unngår sanksjoner. Vi viser konform atferd for å bevare ansikt - ikke fordi vi er overbevist om riktighet av normen




Yüklə 62,97 Kb.

Dostları ilə paylaş:




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©www.genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə