Matavfall - næringsstoffer i kretsløp - fokus på fosfor Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Møte i avfallsforum fredag 1. desember 2006 ROAF, Bøler avfallsanlegg
Matavfall i Norge (kilde SSB) 100 kg per person og år 523 000 tonn per år totalt 30 % kildesorteres
Verdistoffer i matavfall (% av tørrstoff) Organisk 80 % organisk materiale 32 % karbon Mineraler 1,7 % kalsium 2,1 % nitrogen 0,3 % fosfor 0,3 % kalium
Fosfor
Nitrogen
Kalium
Karbon (milliarder tonn)
Fosfor – i ulike medier
Fosforets kretsløp
Fra lukket kretsløp til ensidig gjennomstrømming
Konsekvenser Forurensning av vassdrag Uttapping av fosforressurser
Verdens reserver av forforholdig malm.
Forbruk av fosfor Matproduksjon 90 % - Mineralgjødsel 79 %
- Fôrtilskudd 11 %
Annet 10 %
Forbruket av P ventes å øke Forbruket av mat vil øke: - Befolkningsøkning
- Omlegging av kosthold i ”nyrike regioner”
Sterk binding av fosfor i tropisk jordsmonn
Geopolitisk rolle Om 20 år: Kina og Marokko/Vest-Sahara kan kontrollere 75 % fosforressursene Kraftig prisstigning kan ventes: - Monopolistisk marked, redusert tilbud og økende etterspørsel
- Høyere kostnader til utvinning av marginale forekomster
Viktigste nøkkelfaktoren i verdensøkonomien i 2020? Ingen alternativer til fosfor som livsnødvendig næringsstoff
Hvordan møte disse utfordringene?
Fosfor i matproduksjon (tonn)
Hva skjer med konsumert fosfor?
Fosfor i avløp
Matavfall: 500 tonn fosfor – mye eller lite? Lite i forhold til: - Mineralgjødsel
- Slakteriavfall
- Avløpsslam
Dekker gjødselbehovet til:
Alternativer for behandling av matavfall Kompostering Produksjon av biogass Avfallskvern Forbrenning Deponering
Kompostering Fosfor Nitrogen - Noe tapes i prosessen
- Mesteparten foreligger i organisk form
- Stor del blir plantetilgjengelig de første 2-3 årene
- Frigjøringen avhengig av temperatur og vanninnhold I jord
Organisk materiale - Noe tapes i prosessen
- Mye tapes ved nedbryting i jord de første årene
Produksjon av biogass Fosfor - Lett tilgjengelig i bioresten
Nitrogen - Ingen tap i prosessen
- Mesteparten foreligger i bioresten i uorganisk form - plantetilgjengelig første året
Organisk materiale - Omdannes til biogass
- Erstatter fossilt brensel som energikilde
- Bioresten mer stabil mot nedbryting i jord
- Større effekt som tiltak mot drivhusgassutslipp enn tradisjonell kompostering
Biorest en utfordring: - Utprøving som gjødsel
- Logistikk - transport
Avfallskvern Finmaling og nedskylling i avløpet Sterk fortynning av alle verdistoffene Vanskelig og kostbar gjenvinning Noe gjenvinnes i avløpsslam Tap av verdistoffer – økt forurensning Begrunnelse
Forbrenning Alle verdistoffene tapes Liten eller negativ brennverdi/energiutbytte En måte å bli kvitt avfallet uten gjenvinning
Grad av gjenvinning av verdistoffer Produksjon av biogass Kompostering Avfallskvern Forbrenning
Innen 2015 skal 60 % av fosfor i avløp tilbakeføres til produktiv mark, hvorav minst halvparten til åkermark Redusert risiko for spredning av forurensning og smitte
Konklusjon Fosfor er en begrenset ressurs – økonomsk drivverdige forekomster ventes oppbrukt innen 100 år - Ca 90 % av fosfor brukes i matproduksjon
- <20 % av fosfor som settes inn i matproduksjon blir konsumert av mennesker
500 000 tonn matavfall i året – 1/6 av matkonsumet - Plantenæringsstoffer med gjødselverdi 30 – 40 mill kr
- Kan dekke gjødselbehovet til 200 – 300 tusen dekar
- Forutsetter kildesortering
Biogass fra matavfall gir størst gjenvinning - Energi
- Biorest med lettere tilgjengelige plantenæringsstoffer
Vi ligger langt etter Sverige i gjenvinning av næringsstoffer fra avfall og avløp
20>
Dostları ilə paylaş: |