Helsereduserende atferd Kapittel 5: Health compromising behaviors.
Helsereduserende atferder Ofte vanemessige Ofte avhengighetsskapende Derfor kan de være svært vanskelig å endre Men det kan være mye å hente helsemessig på å endre atferden for et individ, selv om atferden har blitt praktisert lenge
Helsereduserende atferder Sårbarhetsvindu: ca 14-25 år Knyttet til ungdomskultur - betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør
- kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt
Gir nytelse / kick, men er direkte og indirekte helseskadelig - kan noen atferder ha andre positive sider?
- ”kulturens ambivalens”
Helsereduserende atferder Predikeres av bla.a.: - f.eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi.
- brukes som mestringsstrategier
- mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer
- noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom”
Utvikles gradvis - eksperimentere – vane – avhengighet
- ulike intervensjoner på ulike trinn, eks:
- unngå at ungdom begynner å røyke
- hjelpe ungdom og voksne å slutte
Hva er stoff-avhengighet? Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”. Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sug etter” (=craving) Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand: - abstinens(symptomer) = withdrawal (symptoms)
- dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag
Hvorfor tobakksforebygging? - 6698 årlige dødsfall – dvs 16% av alle dødsfall (19% < 75 år)
- iskemisk hjertesykdom 29%; lungekreft 20% lungesykdommer 17%; andre 35%
- Folkehelseinstituttet 2003
- 11 år tapt per person
- reduksjon i livskvalitet antagelig viktigere
Det er ca 50% sjanse for at røyken dreper deg om du begynner i tenårene, røyker daglig og ikke slutter
Røykeprevalens i Norge (SHD, 2005) 25% av befolkningen (16+ år) røyker daglig 11% av og til synkende andel men stigende på verdensbasis (ca 1 milliard)
Røyking og lungekreftinsidens i Norge
WHO: Røykeepidemien
Nikotin 10s fra inhalasjon til hjerne – frigjør dopamin avhengighetsdannende abstinens - verst 2-3 første dagene
- borte etter 2-4 uker
- subjektivt opplevd abstinens kommer som plutselige topper 2-3min
dreper IKKE – men det gjør tjærestoffene - andre giftige/skadelige stoffer i røyk er kullos, arsenikk, cyanid, bly, nikkel m.m.
Genetisk komponent eneggete tvillinger høyere sammenfall i røykevaner enn to-eggete genetikk forklarer ca 50% av variansen - som for alkoholisme
- belønningsfunksjoner (dopamin)
- særlig det å slutte og å unngå tilbakefall ser ut til å ha en genetisk komponent
withdrawal
Røykende maskin
Røykeslutt Røykeslutt blant norske røykere: - 3 slutteforsøk
- 11% intenderer å slutte den neste mnd
- 28% vurderer seriøst å slutte neste halvår
- 20% har faktisk prøvd det siste året
ca. 80% slutter uten hjelp per d.d. - 90% av 44 mil. sluttet uten hjelp – US 1990
- gj.sn. 10-15 forsøk før suksess
- flere og flere søker hjelp
Tilbakefallskurve
Røykesug og røykebarriere over tid
Røykesug og røykebarriere over tid
Røykesug og røykebarriere over tid
Røykesug og røykebarriere over tid
Behandling
Psykologisk behandling
Noen momenter å ha i bakhodet når en skal utforme tiltak og intervensjoner for røykeslutt
Nulltoleranse 1 Det er en utbredt ”folkepsykologisk-sannhet” at ”tar jeg en sigarett så begynner jeg å røyke igjen.” Er det noe riktig i denne holdningen?
Nulltoleranse 2 Holdningen skaper en barriere mot å ta den første røyken, men samtidig river den ned barrieren mot å ta røyk nummer to, tre og nummer 5000. Hindrer slutteren i å forberede seg til utfordringen med å glippe.
Tidsperspektiv endres Når en bestemmer seg for å slutte tenker enn ofte på de langsiktige positive konsekvensene av å slutte: - god helse og et langt liv
- godt forbilde for barna
Når en faktisk slutter støter en kontinuerlig på alt det som er negativt her og nå ved å slutte: - røykesug fra bunnen av helvete
- å stå i mot fristelser krever mental energi
- venner og kolleger vil at du skal være en røyker som dem
- fravær av alle de positive sidene ved røyken: smaken, kosen, det sosiale, tidsfordrivet etc.
Tilbakefallsmodellen Akutt fase (1-2 uker) - massivt røykesug
- relativt likt forløp for alle
- fysiologisk abstinens spiller antagelig stor rolle
- over halvparten sprekker
Mellomfase (1-3mnd) - plutselige topper i røykesug – ”nær-røyken-opplevelser”
- situasjonelle og individuell faktorer spiller antagelig større rolle enn de rent fysiologiske sprekkgrunnene
Senfase - lavt røykesug, men....
- viljestyrken kan også bli lav – lei av å slutte – utmattelseseffekt
Oppsummering av momenter ift. behandling / røykeslutt ulik hjelp til ulik tid - forberedelse
- intens start
- tidsperspektivet endres
forberede på vanskelige situasjoner - hjelp til og i ”nær-røyken-opplevelser”
- negativ affekt / stress
forberede på glipp (ikke nulltolerense) - hjelp etter eventuell glipp?
langtidsoppfølging vurder nikotinerstatning
Når / hvordan få tak i folk? Lærevillige øyeblikk (Teachable moments) - innlagt på sykehus
- hos legen / tannlegen
- gravide
- sykdom/dødsfall i familien
- etter store massemedia kampanjer
Hvordan unngå at ungdom begynner (1) Sosial påvirkning er nøkkelfaktoren To teoretiske prinsipper: Modellering - bruke ikke-røykere med høy status
“Afterdsvaksinering” (Behavioral inoculation) - eksponere ungdom for et svakt budskap (for å røyke), slik at de kan motstå et sterkere press senere (f.eks. rollespill, video)
Komponenter i sosial påvirkning Informasjon om negative effekter av røyking, spesielt tilpasset ungdom - (ikke så mye fokus på langsiktige konsekvenser)
Ikke-røykeren presenteres som uavhengig og selvstending, mens røykeren fremstilles som en som har falt for simple reklametriks Klassen/gruppen brukes til å promotere ikke-røyking (Social influence interventions)
Life-Skills-Training Approach Rasjonale: Hvis ungdom får styrket selv-verd (self-esteem) så vil de ikke føle så stort behov for å projisere et “tøft” selvbilde som røyker
Skatte og prispolitikk
Bekjempelse av tobakkepidemien: Lov & regulering Skatt og prispolitikk Holdningskampanjer på populasjonsnivå - ”ikke begynn”
- ”lurt å slutte”
Behandling på individnivå Synergieffekt av å kombinere disse dimensjonene? - kulturendring på lengre sikt?
Et lite apropos til slutt Snus vs røyk – hva er verst? Skadereduksjon (harm reduction) en god strategi?
Dostları ilə paylaş: |