Pengekravsrettslige problemstillinger – Innledning Hva er pengekravsrettens gjenstand?

8. Pengekravrettslige problemstillinger Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2006 Sondre Dyrland og Herman Bruserud

Pengekravsrettslige problemstillinger – Innledning

• Hva er pengekravsrettens gjenstand?

• Pengefordringers liv og død
• Hvordan fordringen blir til, behandles i andre sammenhenger

• Hvilke problemstillinger som blir behandlet i denne sammenheng

• Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)
• Foreldelse
• Motregning
• Erstatningsansvar for misligholdelse av pengeforpliktelser

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Innledning

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Forholdet mellom cedent og cesjonar

• I alminnelighet
• Hovedsynspunktet: Kreditorbeføyelsene og den øko. interesse går over fra cedent til cesjonar

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Veritasansvar – gbl. § 9 (gjeldsbrev)
• Veritasansvaret
• Hovedregelen: Cedenten svarer for at kravet eksisterer – gbl. § 9 første pkt.
• Antas å omfatte at fordringen helt eller delvis ikke eksisterer, total og partiell vanhjemmel og når fordringen mangler rettslige egenskaper den etter cesjonsavtalen skulle ha
• Antas også å omfatte både opprinnelige og etterfølgende ”mangler” ved fordringen eller cedentens rett til den
• Unntak
• Ikke ved gaver eller hvor cesjonaren visste at kravet ikke eksisterte eller hadde grunn til mistanke om det – gbl. § 9 andre pkt.
• Ansvarsfraskrivelser og hvor kravet selges som omtvistet
• Ansvarets omfang: Oppfyllelsesinteressen
• Kort om forholdet til kjl. § 41
• Regel om rettsmangler ved kjøp – vil i mange tilfeller gi samme resultat som gbl. §9
• Gbl. §9 går lengre enn jkl. § 41 i enkelte henseender
• Rent objektivt erstatningsansvar for etterfølgende ”mangler” følger ikke av kjl. § 41, men antas å følge av gbl. § 9 innenfor dens rammer

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Bonitasansvar – gbl. § 10 (gjeldsbrev)
• Cedenten har som utgangspunkt intet ansvar eller risiko for debitor cessus’ betalingsevne eller –vilje
• Cedenten kan påta seg slikt ansvar (bonitasansvar)
• Får i mange henseender samme stilling som en kausjonist – de nærmere vilkårene ansvaret kan gjøres gjeldende under må avgjøres ved tolking av ansvars-/risikopådragelsen
• Kan omfatte bare betalingsevnen – får noenlunde samme stilling som en simpel kausjonist
• Kan omfatte både betalingsevnen og –viljen – får noenlunde samme stilling som en selvskyldnerkausjonist
• Enkelte særlige regler om avhendelse av vekselobligasjon ved endossement i gbl. § 10 siste pkt., samt regler i sjekkl., veksel.
• Analogisk anvendelse av gbl. §§ 9 og 10 på muntlige pengekrav?
• Trolig grunnlag for dette

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann

• Gbl. § 25 (enkle gjeldsbrev)
• Erververen (cesjonaren) oppnår som utgangspunkt ikke bedre rett enn overdrageren (cedenten)
• Pro forma-tilfellene – avtl. § 34 (forarbeidene til gbl.)
• Mulig det også er enkelte andre tilfeller som faller inn under regelen, jf. juridisk teori

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Analogisk anvendelse av gbl. § 25 på muntlige pengekrav
• Synes å være enighet om at bestemmelsen skal anvendes analogisk

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Dobbeltsuksesjon – gbl. § 29 (enkle gjeldsbrev)

• Forholdet mellom cesjonaren og cedentens avtaleparter – gbl. § 29 (2)
• Første erverver oppnår normalt rett, men rom for godtroekstinksjon

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Forholdet mellom cesjonaren og cedentens kreditorer
• Hvor kreditorbeslaget er eldst
• Utlegg
• Synes å være noe uenighet i teorien om hvorvidt utleggstakers rettigheter kan ekstingveres av godtroende avtaleerverver hvor utlegget ikke er notifisert til debitor cessus

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Konkursbeslag
• Konkursboets rettigheter kan ikke ekstingveres av godtroende avtaleerverver – kkl. § 100
• Hvor avtaleervervet er eldst
• Utlegg
• Utleggstaker vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus før utlegget sikres rettsvern – gbl. § 29 (1)
• Konkursbeslag
• Konkursboet vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus forut for konkursåpningen – gbl. § 29 (1)
• Analogisk anvendelse av gbl. § 29 på muntlige pengekrav?
• Bestemmelsens andre ledd – Rt. 1957 s. 778 (Sirkusteltdommen), men Hagstrøm er kritisk
• Bestemmelsens første ledd – uenighet i teorien om den kan anvendes analogisk

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus

• Debitors stilling normalt uberørt (men endring av betalingssted vil ofte foreligge) – gbl. § 25 (enkle gjeldsbrev)
• Vil kunne miste simulasjonsinnsigelse, jf. avtl. § 34
• Debitor vil kunne fraskrive seg sine rettigheter etter gbl. § 25
• Begrensninger i forbrukerkredittkjøpsforhold, jf. kredittkjl. § 8a

Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)

• Analogisk anvendelse av gbl. § 25 på muntlige pengekrav?
• Synes å være enighet om at bestemmelsen skal anvendes analogisk
• Må cesjonaren finne seg i at debitor cessus fortsatt behandler cedenten som kreditor?
• Forsinkelse med betalingen som oppstår fordi cesjonaren ikke har fremskaffet fyldestgjørende bevis for sitt erverv av fordringen må regnes som forhold på cesjonarens side – medfører ikke mislighold av betalingsforpliktelsen fra debitor cessus
• Cedenten kan være legitimert til å motta oppfyllelse – gbl. § 27 (kvitteringslegitimasjon) (enkle gjeldsbrev)
• Den aktsomt godtroende debitor cessus kan oppfylle med frigjørende virkning overfor cedenten
• Analogisk anvendelse av bestemmelsen på muntlige pengekrav?
• Synes forutsatt i teorien at bestemmelsen kan anvendes analogisk
• Cedenten kan kanskje til en viss grad også være legitimert i andre relasjoner, jf. juridisk teori

Foreldelse

Foreldelse

• Lovgrunnlaget

• Lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr. 18 (fl.) (det som behandles her)
• En del spredte særlige bestemmelser om foreldelse i lovgivningen
• Bestemmelsene i fl. supplerer de særskilte bestemmelsene – fl. § 30
• I utgangspunktet er fl. preseptorisk til gunst for skyldneren – fl. § 28 nr. 1
• Fristforlengelse kan vedtas etter at fordringen er oppstått innenfor visse rammer – fl. § 28 nr. 1 siste pkt.
• Visse særregler i fl. § 28 nr. 2 og 3

Foreldelse

• Gjenstand for foreldelse – fl. § 1 nr. 1

• ”Fordring på penger eller andre ytelser (…)”
• Grunnlaget for fordringen er som utgangspunkt uten betydning for hvorvidt fordringen er gjenstand for foreldelse
• Må skille mellom fordringen og rettsforhold
• Det underliggende rettsforhold kan være en fordring men behøver ikke være det
• Penger
• Både norsk og utenlandsk valuta
• Ikke bare fordringer på penger som foreldes, men må være ”ytelse”
• Fordringer på unnlatelser eller at noen andre skal tåle noe foreldes ikke

Foreldelse

• Tinglige rettigheter foreldes ikke
• Krav som utelukkende bygger på eiendomsrett
• Sikkerhetsretter foreldes som utgangspunkt ikke, men foreldelse kan inntre som sidevirkning av foreldelse av den fordring som sikkerhetsretten skal sikre – fl. § 27

Foreldelse

• Foreldelsesfristen

• De grunnleggende begreper

Foreldelse

• Foreldelsesfristens utgangspunkt
• Hovedregelen – fl. § 3 nr. 1
• Den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse
• Forfallsdagen ved fortidig fastsatt forfall
• Den dag man tidligst kunne fremsette påkrav ved forfall ved påkrav
• Misligholdskrav – fl. § 3 nr. 2
• Den dag da mislighold inntrer
• Normalt leveringen ved mangler og avtalt leveringstidspunkt ved forsinkelse
• Mislighold av ”immaterielle oppdrag” – tapet må trolig ha inntrådt før foreldelsesfristen kan begynne å løpe (imidl. noe uenighet i juridisk teori)
• Hvor kravet forutsetter at kreditor har hevingsrett som utnyttes – uenighet i teorien om foreldelsesfristen først begynner å løpe når hevingsretten inntrer
• Ekstraordinært forfall – fl. § 3 nr. 3
• Hvor fordringen bringes til førtidig forfall ved heving og lignende
• Den dag da fordringshaveren varsler debitor at han gjør hevingsgrunnen el.l. gjeldende

Foreldelse

• Garantikrav – fl. § 3 nr. 4
• Selger eller tidligere omsetningsledd har påtatt seg garanti for salgstingen ved å påta seg avhjelp eller annet ansvar
• Foreldelsesfristen løper fra den dag da kjøperen gir varsel om det forholdet fordringen grunner seg på – senest utløpet av garantitiden
• Fordringen må bygge utelukkende på garantien og ikke også følge av deklaratoriske misligholdsregler
• Krav på skadeserstatning m.v.
• Foreldelsesfristen begynner å løpe når skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige - fl. § 9 nr. 1
• Den særskilte 20-årsfristen i fl. § 9 nr. 2 – fra opphøret av ansvarsgrunnlaget
• Gjelder ikke ved enkelte personskader som er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet – fl. § 9 nr. 2 siste pkt.
• Bestemmelsen gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt med mindre det gjelder krav på erstatning for personskade – fl. § 9 nr. 3
• Enkelte særregler fl. §§ 4-8

Foreldelse

• Utløp
• Hovedregelen: På en dag som tilsvarer den dagen som er fristens utgangspunkt – fl. § 29 nr.1
• Helgedag eller dag som er likestilt med helgedag – den nærmest påfølgende virkedag – fl. § 29 nr. 2

Foreldelse

• Foreldelsesfristens lengde
• Hovedregelen – fl. § 2
• Den alminnelige fristen er 3 år
• Særskilte foreldelsesfrister – fl. §§ 4-9
• Den eneste vi går inn på her – § 9 for krav på skadeserstatning m.v.
• I utgangspunktet 3 års frist, men annet utgangspunkt enn det regulære
• Lengstefrist på 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte – fl. § 9 nr. 2 første pkt.Noen unntak fra lengstefristen ved enkelte personskade som er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed tilsvarende virksomhet – fl. § 9 nr. 2 andre pkt.

Foreldelse

• Tilleggsfrister – fl. §§ 10-13
• Den viktigste i praksis: Uvitenhet og andre hindringer – fl. § 10
• Løper et selvstendig løp ved siden av de ordinære frister
• Manglende nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren – fl. § 10 nr. 1
• F.o.f. faktiske forhold men kan trolig også unntaksvis tenkes tilfeller av unnskyldelig rettsvillfarelse
• Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik nødvendig kunnskap – en viss undersøkelsesplikt
• Terskelen – hovedsynspunktet: Foranledning til å forfølge kravet
• Hindringer for å gjøre kravet gjeldende som ikke skyldes kreditor selv – fl. § 10 nr. 2
• Uovervinnelig hindring – force majeure-situasjoner
• Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at hindringen opphørte
• Ingen av bestemmelsens tilleggsfrister kan forlenge foreldelsestiden med mer enn 10 år – fl. § 10 nr. 3
• 20 års fristen etter fl. § 9 nr. 2 forlenges ikke etter bestemmelsen – fl. § 10 nr 3

Foreldelse

• Avbrytelse av foreldelsesfristens løp – fl. §§ 14-19

• De mest praktiske avbrytelsesmetodene (de eneste vi behandler her)
• Erkjennelse – fl. § 14
• Uttrykkelig eller ved handling overfor fordringshaveren
• Ikke tilstrekkelig at kravet beskrives, men ikke nødvendig at erkjennelsen fremstår som selvstendig grunnlag for kravet
• Rettslige skritt, tvangsfullbyrdelse og konkursanmeldelse/-begjæring – fl. §§ 15, 17 og 18
• Rettslige skritt for å få materiell avgjørelse av kravet
• Normalt ved forliksklage eller stevning
• Fremsettelse eller påberopelse av kravet til motregning under sak som er reist mellom partene
• Begjæring om tvangsfullbyrdelse hvor fordringshaveren har tvangsgrunnlag for kravet
• Krav om utlegg eller dekning
• Konkursbegjæring og anmeldelse av krav i en allerede åpnet konkurs
• Noe forskjellige rettsvirkninger av de ulike avbrytelsesmetodene – fl. §§ 20 flg.

Foreldelse

• Virkninger av inntrådt foreldelse

• Tap av retten til oppfyllelse – fl. § 24
• Mister normalt motregningsrett – fl. § 26
• Unntak
• Hvis motregningsrett er avtalt
• Hovedkrav og motkrav er konnekse, og hovedkravet er oppstått før motkravet ble foreldet
• Noen særskilte bestemmelser – fl. §§ 25 og 27

Motregning

Motregning

• Innledning og kort om begrepsbruken

Motregning

• Motregning er en oppgjørsmetode (surrogat)

• Virkningen av motregning

• Motkravet og hovedkravet blir gjort opp i den grad de dekker hverandre
• Virkning ex nunc fra motregningserklæringen har kommet frem
• Mulig virkning ex tunc ved konnekse krav i enkelte henseender

Motregning

• Motregningserklæringen

• Motregningserklæringens karakter
• Kan forhåndsavtales at motregning skal skje automatisk
• Motregningserklæringen har både påbuds- og løftevirkninger
• Det felles virkningstidspunktet må være etter den alminnelige påbudsregelen – når den er kommet frem til hovedkravets kreditor

• Hvem kan motregne overfor hvem?

• Normalt motkravets kreditor som kan erklære motregning
• Kan imidlertid erklæres av en som er legitimert til å råde over motkravet, såfremt den det er erklært motregning overfor er i god tro

Motregning

• Motregning må erklæres overfor den som har retten til å gjøre hovedfordringen gjeldende (normalt kreditor etter hovedfordringen)
• Kan imidlertid fremsettes overfor den som er legitimert til å gjøre hovedkravet gjeldende, såfremt motregneren er i god tro

Motregning

• De alminnelige motregningsvilkår (tvungen motregning)

• Gjensidighet
• Kravene må stå mellom de samme parter
• Kreditor (for hovedkravet) behøver ikke å finne seg i å bli avkompensert med et krav en tredjemann har på ham

Motregning

• Kreditor (for hovedkravet) behøver ikke å finne seg i å bli avkompensert med et krav som debitor har på tredjemann

Motregning

• Motkravet må være et rettslig krav
• I motsetning til en ”naturlig forpliktelse”
• Men det finnes unntak – eks. foreldede fordringer som oppfyller visse vilkår, jf. fl. § 26
• Komputabilitet
• Må ikke foreligge kvalitativ forskjell mellom forpliktelsene – enkelte særlige problemstillinger reises hvor kravene er i forskjellig valuta – gbl. § 7
• Kravene må være oppgjørsmodne
• Motkravet må være forfalt
• Hovedkravets frigjørelsestid må være kommet

Motregning

• Unntak fra gjensidighetsvilkåret

• Unntak fra utgangspunktet om at kreditor ikke behøver å finne seg i å bli avkompensert med krav som tredjemann har på ham
• Skyldforholdet var opprinnelig gjensidig og basert på en og samme kontrakt, jf. Rt. 1915 s. 840

Motregning

• Unntak fra utgangspunktet om at kreditor ikke behøver å finne seg i å bli avkompensert med krav som debitor har på tredjemann
• Særskilt regulering i gbl. § 26 hvor hovedkravet er knyttet til et enkelt gjeldsbrev

Motregning

• Debitor cessus kan motregne overfor det overdratte krav (hovedkravet) med krav (motkrav) på cedenten under visse vilkår
• Han har ervervet motkravet på cedenten før han fikk kunnskap om eller noen tanke om overdragelsen av hovedkravet
• Må være en situasjon hvor debitor cessus kan påregne å motregne uten at dette betinger mislighold av egen forpliktelse (hovedkravet)
• Analogisk anvendelse av bestemmelsen for muntlige fordringer?
• Synes å være lagt til grunn i teorien og Rt. 1992 s. 504 (Factoring Finans)
• Konnekse krav
• Alminnelig antatt at begrensningene i gbl. § 26 ikke kommer til anvendelse
• Særskilt regulering i gbl. § 18 hvor hovedkravet er knyttet til et omsetningsgjeldsbrev – går ikke inn på det her

Motregning

• Innskrenket motregningsrett i forh. til de alm. vilkår

• Avtalte begrensninger
• Lovbestemte begrensninger
• Uttrykkelige begrensninger
• Eks. finansavtl. § 29, aml. § 55 nr. 3, kommunel. § 53 nr. 1 og 3, asl. og asal. § 2-12 (2)
• Begrensninger pr. analogislutninger
• Mulig analogi etter reglene om beslagsfrie midler i deknl.
• Særskilte begrensninger knyttet til bankers motregningsrett – gås ikke inn på her
• Motregningsposisjon ervervet ved utilbørlig opptreden?
• Noe uenighet i teorien om motregning avskjæres hvor det er eget mislighold som gir debitor motregningsposisjon

Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser

Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser

• Innledning

Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser

• Hvor grunnlaget for pengeforpliktelsen er en kontrakt
• I prinsippet gjelder de samme sanksjonsreglene for mislighold av pengeforpliktelser som ved mislighold av andre forpliktelser
• I gjensidig bebyrdende kontraktsforhold kan for eksempel vesentlig mislighold av pengeforpliktelser gi pengekreditor hevingsrett
• En del misligholdssanksjoner er enten ikke aktuelle eller må ”tilpasses” pengeforpliktelsens karakter
• Imidlertid en del særregulering av erstatningsspørsmålet – pengeforpliktelser har en del særtrekk man ikke finner ved andre forpliktelser

Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser

• Erstatning for rentetap

• Forsinkelsesrenteloven av 17. des. 1976 nr. 100
• Noe særregulering rundt omkring i lovgivningen
• Anvendelsesområde - § 1
• ”pengekrav på formuesrettens område”
• Utelukker f.o.f. typiske offentligrettslige krav og typiske familierettslige krav
• Loven er deklaratorisk med unntak for lovens § 4 (særlige regl. i forbrukerforhold)
• Vilkårene for renteplikt etter loven - § 2
• ”når kravet ikke innfris ved forfall” – de to gruppetilfellene
• Hvor forfall er fastsatt i forveien – renten løper fra forfallsdag
• Hvor forfall ikke er fastsatt i forveien – renten løper fra én måned etter at fordringshaveren har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale

Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser

• Betalingsforsinkelsen må ikke være fremkalt ved forhold på fordringshaversiden (kreditorrisiko)
• Intet krav om økonomisk tap for kreditor for ileggelse av ordinær forsinkelsesrente
• Forsinkelsesrentens størrelse – § 3
• Fastsettes halvårlig av Finansdepartementet
• Pr. dags dato: 9,75%
• Kan ikke kreves rentesrente
• Kan kreves ordinær avtalt kredittrente i stedet
• Rentetap e.l. utover forsinkelsesrenten – § 3 siste ledd
• Hjemmel for å gi erstatning for rentetap eller lignende som ikke dekkes av forsinkelsesrenten
• Fastsettes ”under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers” – skal generelt mye til
• Særlige regler i forbrukerforhold – § 4
• Rentetap som ikke faller inn under forsinkelsesrentel. – avsavnsrente
• Rt. 2002 s. 71 – vurderes etter vanlige erstatningsrettslige regler

Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser

• Erstatning for kurstap

• Lov om gjeldsbrev av 17. feb. 1939 nr. 1 § 7 (2)
• Ansvarsregel som oppstiller en presumsjon for at kreditor har lidt kurstap hvor kursen på gjeldsbrevets pålydende har sunket i forhold til betalingsstedets myntenhet – tilsvarende kursfallet
• Oppstilles en del unntak fra utgangspunktet i gbl. § 7 (3)
• Gjeld som ikke er knyttet til gjeldsbrev
• Usikkert om presumsjonsregelen i gbl. § 7 kan anvendes analogisk

Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser

• Erstatning for annet tap enn rentetap og kurstap

• Mulig man kan operere med en alminnelig regel om objektivt ansvar med unntak for oppfyllelseshindringer for mislighold av pengeforpliktelser
• Argumenteres for av Hagstrøm
• Uansett en del begrensninger i et slikt eventuelt prinsipp i lovgivningen