Helsereduserende atferd Kapittel 5: Health compromising behaviors

Helsereduserende atferd

• Kapittel 5: Health compromising behaviors.

Helsereduserende atferder

• Ofte vanemessige

• Ofte avhengighetsskapende

• Derfor kan de være svært vanskelig å endre

• Men det kan være mye å hente helsemessig på å endre atferden for et individ, selv om atferden har blitt praktisert lenge

Helsereduserende atferder

• Sårbarhetsvindu: ca 14-25 år

• Knyttet til ungdomskultur

• betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør
• kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt

• Gir nytelse / kick, men er direkte og indirekte helseskadelig

• kan noen atferder ha andre positive sider?
• ”kulturens ambivalens”

Helsereduserende atferder

• Predikeres av bla.a.:

• f.eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi.
• brukes som mestringsstrategier
• mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer
• noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom”

• Utvikles gradvis

• eksperimentere – vane – avhengighet
• ulike intervensjoner på ulike trinn, eks:
• unngå at ungdom begynner å røyke
• hjelpe ungdom og voksne å slutte

Hva er stoff-avhengighet?

• Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”.

• Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt

• Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sug etter” (=craving)

• Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand:

• abstinens(symptomer) = withdrawal (symptoms)
• dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag

Hvorfor tobakksforebygging?

• Ledende dødsårsak i Norge og andre vestlige land

• 6698 årlige dødsfall – dvs 16% av alle dødsfall (19% < 75 år)
• iskemisk hjertesykdom 29%; lungekreft 20% lungesykdommer 17%; andre 35%
• Folkehelseinstituttet 2003
• 11 år tapt per person
• reduksjon i livskvalitet antagelig viktigere

• Det er ca 50% sjanse for at røyken dreper deg om du begynner i tenårene, røyker daglig og ikke slutter

• kostnad?

Røykeprevalens i Norge (SHD, 2005)

• 25% av befolkningen (16+ år) røyker daglig

• 11% av og til

• synkende andel

• men stigende på verdensbasis (ca 1 milliard)

Røyking og lungekreftinsidens i Norge

WHO: Røykeepidemien

Nikotin

• 10s fra inhalasjon til hjerne – frigjør dopamin

• avhengighetsdannende

• grunnlaget for fysiologisk avhengighet er lagt etter noen få dager
• barn unge blir lettere avhengig

• abstinens

• verst 2-3 første dagene
• borte etter 2-4 uker
• subjektivt opplevd abstinens kommer som plutselige topper 2-3min

• dreper IKKE – men det gjør tjærestoffene

• andre giftige/skadelige stoffer i røyk er kullos, arsenikk, cyanid, bly, nikkel m.m.

Genetisk komponent

• eneggete tvillinger høyere sammenfall i røykevaner enn to-eggete

• genetikk forklarer ca 50% av variansen

• som for alkoholisme
• belønningsfunksjoner (dopamin)
• særlig det å slutte og å unngå tilbakefall ser ut til å ha en genetisk komponent

withdrawal

• withdrawal

Røykende maskin

Røykeslutt

• Røykeslutt blant norske røykere:

• 3 slutteforsøk
• 11% intenderer å slutte den neste mnd
• 28% vurderer seriøst å slutte neste halvår
• 20% har faktisk prøvd det siste året

• ca. 80% slutter uten hjelp per d.d.

• 90% av 44 mil. sluttet uten hjelp – US 1990
• gj.sn. 10-15 forsøk før suksess
• flere og flere søker hjelp

Tilbakefallskurve

Røykesug og røykebarriere over tid

Røykesug og røykebarriere over tid

Røykesug og røykebarriere over tid

Røykesug og røykebarriere over tid

Behandling

Psykologisk behandling

Noen momenter å ha i bakhodet når en skal utforme tiltak og intervensjoner for røykeslutt

Nulltoleranse 1

• Det er en utbredt ”folkepsykologisk-sannhet” at ”tar jeg en sigarett så begynner jeg å røyke igjen.”

• Er det noe riktig i denne holdningen?

Nulltoleranse 2

• Holdningen skaper en barriere mot å ta den første røyken, men samtidig river den ned barrieren mot å ta røyk nummer to, tre og nummer 5000.

• Hindrer slutteren i å forberede seg til utfordringen med å glippe.

Tidsperspektiv endres

• Når en bestemmer seg for å slutte tenker enn ofte på de langsiktige positive konsekvensene av å slutte:

• god helse og et langt liv
• godt forbilde for barna

• Når en faktisk slutter støter en kontinuerlig på alt det som er negativt her og nå ved å slutte:

• røykesug fra bunnen av helvete
• å stå i mot fristelser krever mental energi
• venner og kolleger vil at du skal være en røyker som dem
• fravær av alle de positive sidene ved røyken: smaken, kosen, det sosiale, tidsfordrivet etc.

Tilbakefallsmodellen

• Akutt fase (1-2 uker)

• massivt røykesug
• relativt likt forløp for alle
• fysiologisk abstinens spiller antagelig stor rolle
• over halvparten sprekker

• Mellomfase (1-3mnd)

• plutselige topper i røykesug – ”nær-røyken-opplevelser”
• situasjonelle og individuell faktorer spiller antagelig større rolle enn de rent fysiologiske sprekkgrunnene

• Senfase

• lavt røykesug, men....
• viljestyrken kan også bli lav – lei av å slutte – utmattelseseffekt

Oppsummering av momenter ift. behandling / røykeslutt

• ulik hjelp til ulik tid

• forberedelse
• intens start
• tidsperspektivet endres

• forberede på vanskelige situasjoner

• hjelp til og i ”nær-røyken-opplevelser”
• negativ affekt / stress

• forberede på glipp (ikke nulltolerense)

• hjelp etter eventuell glipp?

• langtidsoppfølging

• vurder nikotinerstatning

Når / hvordan få tak i folk?

• Lærevillige øyeblikk (Teachable moments)

• innlagt på sykehus
• hos legen / tannlegen
• gravide
• sykdom/dødsfall i familien
• etter store massemedia kampanjer

Hvordan unngå at ungdom begynner (1)

• Sosial påvirkning er nøkkelfaktoren

• To teoretiske prinsipper:

• Modellering

• bruke ikke-røykere med høy status

• “Afterdsvaksinering” (Behavioral inoculation)

• eksponere ungdom for et svakt budskap (for å røyke), slik at de kan motstå et sterkere press senere (f.eks. rollespill, video)

Komponenter i sosial påvirkning

• Informasjon om negative effekter av røyking, spesielt tilpasset ungdom

• (ikke så mye fokus på langsiktige konsekvenser)

• Ikke-røykeren presenteres som uavhengig og selvstending, mens røykeren fremstilles som en som har falt for simple reklametriks

• Klassen/gruppen brukes til å promotere ikke-røyking

• (Social influence interventions)

Life-Skills-Training Approach

• Rasjonale: Hvis ungdom får styrket selv-verd (self-esteem) så vil de ikke føle så stort behov for å projisere et “tøft” selvbilde som røyker

Skatte og prispolitikk

Bekjempelse av tobakkepidemien:

• Lov & regulering

• hvor røyke, reklameforbud, når og hvor selges

• Skatt og prispolitikk

• Holdningskampanjer på populasjonsnivå

• ”ikke begynn”
• ”lurt å slutte”

• Behandling på individnivå

• Synergieffekt av å kombinere disse dimensjonene?

• kulturendring på lengre sikt?

Et lite apropos til slutt

• Snus vs røyk – hva er verst?

• Skadereduksjon (harm reduction) en god strategi?