Forelesning om den elektroniske byutviklingens sosiale sider sgo3100 høst 2004

Forelesning om den elektroniske byutviklingens sosiale sider

• SGO3100 - høst 2004

• Per Gunnar Røe

Hovedretninger i litteraturen

• Teknologisk determinisme (tidlige teorier om telependling)

• Teknologisk optimisme - utopisk futurisme (Tofler/Negroponte)

• Teknologisk pessimisme - teknologi som et produkt av kapitalismen (Robins)

• Sosioteknisk forståelse - teknologi som en sosial konstruksjon (Graham og Marvin)

Teknologien bestemmer

• Ny teknologi skaper nye sosiale praksiser – sosiale endringer kan dermed styres gjennom teknologipolitikk

• IKT-utv. vil føre til at behovet for fysisk mobilitet reduseres og den geografiske valgfriheten øker

• Folk vil bosette seg og velge aktiviteter utenfor byene slik at byene vil gå under
• Byspredningen øker, og det dannes nye regionale bystrukturer (”Broadacre city”)
• Byens fysiske strukturer erstattes av en ny kybernetisk urbanisme løsrevet fra romlige strukturer
• Transporten vil reduseres og bymiljøet bli bedre

Det sosiale bestemmer

• Teknologi som et sosialt produkt

• Teknologiutviklingen som noe som er innvevd i kapitalismen

• Teknologipessimisme (dystopisk futurisme)

• Den ”humane” byen

• De motsetningsfylte sidene ved IKT og byutvikling (sosial eksklusjon)

”Den tredje vei”

• IKT-systemer redefinerer viktige sider ved samfunnet, uten at teknologien determinerer en utvikling

• Det fokuseres på bruken av teknologien, de sosiotekniske prosessene

• Teknologien betraktes som en sosial og politisk konstruksjon

• Man studerer synergier og motsetninger

• Byenes økonomiske, sosiale og kulturelle betydning er undervurdert av teknologideterministene, og dessuten;

• IKT gjør at spesialiserte urbane sentra kan utvide sin makt, sine markeder og kontroll til stadig mer avsidesliggende områder
• Den globale økonomiens hastighet, kompleksitet og usikkerhet krever en konsentrasjon av infrastruktur og kunnskapsbasert teknologikultur
• Etterspørselen eter IKT er i stor grad drevet fram av veksten i de urbane markedene

Infrastrukturnettverk og urbanisme (Graham og Marvin)

• Økonomiske, sosiale, geografiske, miljømessige og kulturelle endringer i byer er knyttet til endrede praksiser og utveksling over avstander gjennom infrastrukturelle nettverk

• De komplekse nettverkssystemene bringer ulike steder, mennesker, bygninger og byelementer inn i dynamiske relasjoner, men skaper samtidig barrierer

• Infrastrukturelle nettverk utgjør en omfattende del av de materielle, økonomiske og geopolitiske strukturene i dagens byer og bysystemer (størknet kapital)

• Infrastrukturelle nettverk og tilknyttede sosiotekniske prosesser er involvert i struktureringen av by-kulturelle erfaringer og bylivets ”følelsesstrukturer”

Internetts sosialt selektive sider

• Utbyggingen av bredbånd-infrastruktur kommer først til de innflytelsesrike brukerne og rommene

• Media-konglomerater utvikler parallelle Internett-infrastrukturer for å tilby kundene mulighetene til å omgå den offentlige infrastrukturen (lagring av etterspurt innhold)

• Utviklingen av programvare og algoritmer som leder informasjons”pakker” rundt systemet, som prioriterer viktige brukere framfor andre

Eksklusjon i byenes transportsystemer

• Motorveier har alltid vært viktig for byenes sosiale differensiering

• Men veiprising gjør motorveiene om fra en passiv og offentlig infrastruktur til noe digitalt kontrollert og privatisert, som kan selges i et mobilitetsmarked

• Tidligere homogene motorveinettverk splittes opp i spesialfiler for ulike typer brukere

• Veiprising og andre metoder for å kontrollere eller ekskludere særskilte sosiale grupper, reduserer noens makt og øker andres kontroll over rommet

Analoge byer, ”plazaer” og atrier (USA)

• Det utvikles analoge byer, eksklusive enklaver for arbeid, forbruk og fritid som bindes sammen med private innelukkede gangveier, tunneller og broer

• Det tradisjonelle veisystemet overlates til de fattige fotgjengerne som ikke kan komme inn i systemet med bilen og motorveisystemet

• Kontorer, hoteller, fritidsaktiviteter, handel og boliger samles i gigantiske ”plazaer” eller atrier som kontrolleres av private utbyggere ved hjelp av overvåkningsutstyr

• Paradoksalt nok etteraper disse nye rommene den tradisjonelle gatens tradisjonelle språk og symbolbruk

Nye forretningsområder og overvåkning

• Nye former for lokalforvaltning oppstår der lokale grunneiere tar over tjenester som tidligere var offentlige for å tilpasse dem en bestemt sosioøkonomisk klasse

• Uønskede mennesker (narkomane, tiggere, løsgjengere, etc) skyves ut ved hjelp av ”gatetematisering”, private sikkerhetsvakter, forsiktig håndhevelse og bruk av overvåkningskameraer.

Steder for fornøyelse og ”forførelse”

• Underholdningssentre, nye rom for forbruk og betalte fritidsaktiviteter: Gigantiske kjøpe- og opplevelsessentre utenfor bykjernen (isolert fra omkringliggende nabolag)

• Rekonstruerte og privatiserte offentlige rom i bykjernene: underholdningsorienterte handlesentre, mini-temaparker, video-vegger, simulatorer, vannparker, IMAX-kinoer, etc

• Dette er sosialt kontrollerte områder (avgrensede, rene sosiale rom som ekskluderer minoritetsgrupper), aom knyttes til resten av forstaden for eksempel ved hjelp av spesialdesignede motorveier

• Man skal tiltrekke seg den øvre middelklassen, som er redd for farene den offentlige gaten representerer

• Dilemmaet er at overvåkningen som holder lite bemidlede uro-momenter ute, gjør reduserer bylivets vibrasjon og sosiale mangfold

Strategier for utskillelse

• Betalt inngang i temaparker

• Proaktive sikkerhetsvakter/vektere med overvåkningsteknologi for å oppdage ”uønskede gjester”

• En byforming som omgir de nye innadvendte prosjekter med parkeringsplasser og motorveier, noe som øker følelsen av sosial og romlig segregasjon fra byen for øvrig

• Geografisk distansering og skjev infrastrukturutvikling: Prosjektene legges til steder det ikke er mulig å nå uten bil, og tilgjengelighet for fotgjengere og kollektivtrafikk er vanskelig

Planlagte ”adgangsbegrensede” (gated) boligområder

• Adgangskontrollerte, avstengte boligområder er nå et trekk ved mange byer verden over (for eksempel i USA)

• Dette er områder for de velstående, der man kopierer høykvalitets offentlig service med private midler

• Områdene kontrolleres og avstenges ved hjelp av høye murer, portvakter, overvåkningskameraer og private sikkerhetstjenester

• Også ordinære bystrøk for de velbemidlede har i økende grad systemer for overvåkning og sikkerhetskontroll

• I USA inngår disse områdene i ”Edge Cities” med ”skygge-regjeringer”, som kan innkreve skatter, lage regler og overvåke områdene

Smarte hjem

• Velstående beboere utstyrer hjemmet sitt med avansert nettverksinfrastruktur som

• stenger dem ute fra den omkringliggende byen og offentlig byliv
• gir beboerne mulighet gjennom avansert kommunikasjon til å nå ut til en ”frigjort og løsrevet verden”
• (Trådløs internettilkobling, hjem-sikkerhetssystemer, overvåkningskameraer, bevegelsesdetektorer, automatiske målesystemer, energistyring, bredbåndstilknytning, etc)

• Hjemmene til velstående gjøres i økende grad om til sikre tilfluktssteder og steder for infrastrukturell utveksling, kommunikasjon og transaksjon

De marginaliserte rommene

• Omstrukturering av tjenestetilbud og teknologisk innovasjon som retter seg mot visse mennesker og steder, vil ofte systematisk marginalisere og ekskludere andre (”the poverty of connections”)

• De manglende mulighetene for å delta i de viktigste nettverksrommene kommer i tillegg til hverdagslivets tyngsler for øvrig

• Disse problemene øker når byene remodelleres til ulike typer forbrukslandskap

• Dette skjer parallelt med at offentlige velferdssystemer bygges ned og privatiseres (som de marginaliserte er ekstra avhengige av )

Økonomiske aktører i utviklingen av ”glokal” byinfrastruktur

• Nasjonale myndigheter har i stor grad gitt opp det moderne infrastrukturelle ideal (sosial likhet) til fordel for markedsføring av byregioner

• En entreprenørstyrt byutvikling og planlegging, der offentlige og private i partnerskap går inn for å tiltrekke seg global kapital gjennom tilrettelegging (med infrastruktur) og markedsføring av steder

• Privat infrastruktur- og eiendomsutviklingskapital rettes mot ”glokal” tilknytning for favoriserte steder og brukere

• Store private selskaper oppmuntrer (gjennom lobbyvirksomhet) til å produsere infrastrukturnettverk som er tilpasset deres internasjonaliseringsambisjoner og ”glokale” behov

Skreddersydd infrastruktur for globale finansielle enklaver

• De økonomisk sett mest verdsatte delene av byen utstyres med egne høykvalitets infrastrukturforbindelser (benes forretningssentrum, forretningsenklaver og databehandlingsområder)

• De globale bykjernene er med på å forme den globale geografien av investering i telekommunikasjon (binde sammen ”øyriket” av globale byer)

• Filtrering av uønsket veitrafikk ved bruk av overvåkningssystemer og veiprising (det sies å bedre bymiljøet, men har sosiale skjevheter)

• Mellomliggende/tilliggende områder kan preges av liten tilgjengelighet med telekommunikasjon og ofte sosiale ulemper

Global tilkobling og lokal frakobling i de globale byenes periferier

• Prosjekter som representerer sterkt regulerte og bevoktede ”offentlige rom” for selskapenes ansatte

• De er avgrenset fra de omkringliggende gatene, men artikuleres i steden for ved hjelp av parkeringshus, gangbroer, direkte tunneler til ekspressbaner og kjøpesentre

• Tokyo Teleport Town har sitt eget motorveinettverk, sporvognssystem, strøm og vann, og kabler og telekommunikasjonsnettverk
• London Docklands har sitt eget sporvognssystem, en kortbaneflyplass, to teleporter, 6 konkurrerende fiberoptiske nettverk og særskilte kraft-, vann-, transport- og motorveitilkoblinger

Teknopoler og clustere for høyteknologisk innovasjon

• I de gamle industriområdene i nord vokser det frem nye industrielle rom bygget på innovasjon, finanskapital, universitetsmiljøer og sofistikerte infrastrukturforbindelser

• Eiendomsutviklere, f.eks. i USA, tilrettelegger områder med globale tilknytninger for å lokke til seg selskaper innen IT, multimedia, bioteknologi og ny materialteknologi, særlig i de voksende ”high-tech”-byene

• Mens infrastruktur og ulike typer støttefunksjoner trekkes mot disse nye områdene, neglisjeres ofte forbindelsene til fattigere (sosioøkonomisk og sosioteknisk) områder

• I enkelte land (Frankrike, Singapore og Japan) er opprettelsen av omfattende infrastrukturer, kombinert med nye bykomplekser og universiteter, ledd i nasjonale programmer for utvikling av teknopoler

• Det vokser også fram teknopoler i utviklingsland, hvor utviklingen av høykvalitets infrastruktur er enda viktigere (fordi den eksisterende ofte er så dårlig)

Skreddersydd infrastruktur for utenlandske investorer

• Posisjonering i kampen mellom byer og regioner om utenlandske eksport-orienterte investorer

• By- og regionalutviklingsstrategier sikter mot å utforme bebygde miljøer og infrastruktur som tilpasses de detaljerte behovene til produksjonsvirksomheter

• I en verden av frigjorte markedsstrømmer og stor lokaliseringsfrihet, blir faktorene på tilbudssiden (skatter og avgifter, miljøregulering og forretningsvennlighet) ofte avgjørende i konkurransen mellom lokale agenter

• Det hevdes at konkurransen mellom regionene i Europa nå ligger i tilretteleggingen og subsidieringen av transport, energi, vann og kommunikasjonsinfrastruktur

• Offentlige myndigheters evne til å produsere ”rom” som er skreddersydd de foranderlige behovene til nøkkelselskaper blir avgjørende (resultatet er et mer fragmentert utbyggingsmønster)

De nye bystrukturene

• Noen hevder dette gir rom for utviklingen av polysentriske vekstkorridorer, knyttet sammen på intrikat, men ytterst ujevnt, vis

• De relasjonelle båndene er horisontale mer enn hierarkiske

• Men disse infrastrukturene er (for eksempel i Kina) konfigurerte for å møte behovene til de innflytelsesrike

• Lavinntekts- og fattigere områder innenfor disse framvoksende byrommene forblir underutviklede

• Infrastrukturavgiftene øker, og nye prosjekter, som motorveier, blir ofte avgiftsbelagte for å dekke utbyggingskostnadene, og inntektene blir fordelt mellom kommunene og utenlandske investorer (Kina)

• Samtidig ligger kollektive basisinvesteringer i veier, vann, energi, elektrisitet og kommunikasjonsinfrastruktur, som er viktige offentlig tilgjengelige goder, langt bak tilknytningene for ”elite-enklavene”

Artikulasjoner for den ”kinetiske elite”

• Den internasjonale flyplass eller jernbaneterminal er skreddersydde rom for organisering av de globale strømmene

• Slike steder er utformet og regulert med tanke på behovene til velstående forretnings- og fritidsreisende

• Flyplassene knytter seg ofte sterkere opp mot de globale flyrutemønstrene enn den tilliggende byen

• Flyplassarkitektur er vel det sterkeste uttrykket for slike enklave-formende prosesser

Hvordan mega-flyplasser utvikles til fraskilte steder

• Høymobile og innflytelsesrike forretningsfolk kan omgå immigrasjons- og billettsystemene ved hjelp av håndscannning og smart kort

• I dette inngår også luksuriøse ”lounges” tilgjengelig bare for business-eliten

• Forretningsområder, næringsparker, kjøpesentre, hoteller og ulike tjenester har en tendens til å vokse opp rundt de større internasjonale flyplasser

• Det opprettes egne tog på eksisterende linjer, som ikke stopper mellom flyplassen og bysentrum, eller det bygges nye private linjer som bare er rettet mot flypassasjerer