Begrepet har vært et av de mest omdiskuterte ordene I litteraturhistorien

Katarsis

'''Katarsis''' (fra gresk ''κάθαρσης'', «renselse») er et begrep som Aristotoles brukte i sin bok "Om Diktekunsten", der temaer om den greske tragedien analyseres. Begrepet bygger på at en tilskuer gjennom å se f.eks. et tragisk teater eller en tragisk film får utløsning for vonde følelser, og sjelen renses dermed. Aristoteles mente at tragedien renser oss. Definisjonsmessig er ''katarsis'' det plutselige følelsesmessige klimaks eller sammenbrudd som består av en overveldende følelse, det være seg følelsen av sorg, empati, glede eller annet, og som etterfølges av følelsen av fornyelse og et nytt liv.

Begrepet har vært et av de mest omdiskuterte ordene i litteraturhistorien.
I filmverdenen brukes begrepet om en films siste og ultimate spenningspunkt. I en film går spennings- og følelsesnivået i bølger, gjerne slik at hvert nye spenningspunkt er mer intens enn det foregående. Det siste, og meste intense, spenningspunktet kalles katarsis.
sv:Katarsis
{{ukategorisert}}